skuffende feilvurdert, metalfans kommer til å hate denne filmen med lidenskap

Anmeldelse av «Lords of Chaos»: Satans tøff i sokkelesten

En sensasjonspreget og spekulativ film om det norske black metal-miljøet, kirkebranner og drapene som gjorde den norske ekstremmusikken verdenskjent.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 3

2

DRAMA

«Lords Of Chaos»

Regi: Jonas Åkerlund

Eng./Sv./No. 2018

«Lords Of Chaos» er en innsiktsløs posørfilm som ikke har noe vesentlig å si om hvordan den helnorske black metal-sjangeren ble skapt, om hva musikken representerte eller hva som drev nøkkelpersonene i miljøet. Dette fungerer ikke engang som et «true crime»-innføringskurs for et internasjonalt publikum som ikke aner noe om denne mørke delen av norsk nittitallshistorie, selv om den sikkert vil bekrefte mange av fordommene til kristne rødstatere som gjør korsets tegn så fort de hører metal-musikk. Filmen er løst basert på deler av den omstridte boken «Lords of Chaos: The Bloody Rise of the Satanic Metal Underground», av Michael Moynihan og Didrik Søderlind. Så det sier seg selv at gamle metalfans kommer til å hate dette med lidenskap. For oss som vokste opp på utsiden av miljøet, med kirkebranner, bestialske drapssaker og satanistpanikk i media, føles «Lords of Chaos» fortsatt skuffende feilvurdert - ikke minst fordi fokuset er så snevert.

Les også:  Brannen som startet i Helvete: – Folk kommer hit fra hele verden

Den svenske regissøren Jonas Åkerlund er mest opptatt av å lage et oppsamlingsheat av de skandaløse elementene, og er på tryggest grunn når han rekonstruerer hendelser som allerede er godt kjent fra rettsaker og nyhetsbildet. På veldig usikker grunn når filmen prøver å spekulere i motivasjonen bak hendelsene, og dikter opp ting for å skape drama. Alt fortelles fra synsvinkelen til Øystein «Euronymous» Aarseth (Rory Culkin), som i august 1993 ble myrdet av Varg Vikernes (Emory Cohen). Aarseths amerikanske fortellerstemme slår fast at denne historien ikke vil ende bra, og det stemmer på alle måter.

Les også: NRK lager black metal-serie

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Foto: Nordisk Film Distribusjon

«Lords of Chaos» surfer raskt igjennom de mest kjente hendelsene; hvordan Aarseth rekrutterte den svenske Mayhem-vokalisten Pelle «Dead» Ohlin (Jack Kilmer), og deretter utnyttet selvmordet hans til å bygge opp sin egen image. Aarseth er portrettert som en opportunistisk posør, som er full av store ord og mye varmluft. Et naturtalent når det gjelder selvpromotering, som umiddelbart påtar seg æren for andres handlinger, og er mer opptatt av berømmelse enn ideologi. Han åpner platesjappa Helvete i Schweigaards gate, som blir et samlingspunkt for «den svarte sirkel». En gjeng utilpasse tenåringer som tar den noen år eldre Aarseth mer alvorlig enn han fortjener. «Lords of Chaos» fungerer best under sin innledende halvtime, men raser sammen etter at Kristian «Varg» Vikernes blir introdusert.

Ifølge filmen startet feiden deres mest fordi Kristian var så ekstremt nærtagen, og ikke klarte å tilgi at Øystein Aarseth gjorde narr av «The Scorpions»-jakkemerket hans da de først møtte hverandre. Det er absolutt ingenting i skildringen av Vikernes som overbeviser, noe som til dels skyldes Emory Cohens teatralske overspill. Han portretterer Vikernes som en lubben, knusktørr sosiopat med kaklende jentelatter, og det rettspsykiatrikeren senere kategoriserte som «mangelfullt utviklede sjelsevner». Filmen akter ikke å forholde seg til black metal-miljøets høyreekstreme holdninger som noe annet enn umodne guttestreker, og kirkebrannene som et slags ungdomsopprør mot norske kjerneverdier. I et forsøk på å gjøre Aarseth mer sympatisk har filmen dessuten utstyrt ham med en fiktiv kjæreste; den klisjefulle fotografen Ann-Marit (Sky Ferreira).

Les også: Han fant opp norsk black metal da han startet Mayhem

Jeg antar at Jonas Åkerlunds fremste kvalifikasjoner for å få laget en film som dette er at han under en kort periode på åttitallet var reservetrommis for det svenske metal-bandet Bathory - før han gikk over til å lage musikkvideoer for Roxette, Christina Aguilera og Madonna. Han fanger opp de norske tidskolorittdetaljene forholdsvis bra; med videobutikker, bensinstasjonskiosker som konstant spiller «La det Swinge» og tidsriktige Diplom Is-skilt. Åkerlund bommer imidlertid totalt når det gjelder skildringen av de større tingene; musikken og motivasjonen bak de stadig drøyere pissekonkurransene. Mens filmen som helhet føles slurvete legger Åkerlund stor flid i å skildre voldsomhetene. Selvmordet til Pelle «Dead» Ohlin er rekonstruert med dypt ubehagelig detaljfokus. Det samme er mordet på Magne Andreassen (Jon Øigarden) i Lillehammer, med hvert eneste av de 37 knivstikkene han fikk av Bård Guldvik «Faust» Eithun (Valter Skarsgård). Hvis det ikke var for disse mordene, den avskyelige dyremishandlingen og hærverkene kunne man lett ha laget en absurd komedie ut av denne historien.

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Foto: Nordisk Film Distribusjon

Les også: Norsk black metal ga filmskaper Håvard Bustnes innpass hos nynazistpartiet Gyllent daggry

Utgangspunktet er allerede selvparodisk. Nerdete guttunger fra trygge middelklassehjem som spiser hjemmelagd lørdagspizza i kjellerstuen og snakker om hvor innmari onde de er mens de går rundt i hvite tennissokker for å ikke skitne til laminatgulvet hjemme. Det er selvfølgelig komisk at en privilegert tenåring fra et besteborgerlig hjem i Bergen skifter navn fra Kristian til Varg, og bestemmer seg for å bli mørkets fyrste under aliaset Count Grishnackh - mens han låner penger av mamma for å finansiere innspillingen av Burzum-låter med titler som «Feeble Screams from Forests Unknown». Åkerlund legger ikke skjul på at han syntes disse umodne tenåringene er patetiske, men hvis han først måtte dikte opp så mye på egen hånd føles det bortkastet at det gjøres det uten noe klart formål. «Lords of Chaos» helgarderer seg med en åpningstekst som hevder at filmen er «basert på sannhet… løgner… og det som egentlig skjedde». Men mest løgner, tipper jeg.

Les også: – Ingenting var enkelt med denne filmen

###

Foto: Nordisk Film Distribusjon