4
DRAMA
«Adrift»
Regi: Baltasar Kormakur
USA, 2018
Til dels en kjærlighetshistorie og til dels en intim katastrofefilm, regissert av islandske Baltasar Kormakur. Han har tidligere utforsket dette temaet i «Dypet» (2012) og «Everest» (2015), som også var faktabasert historier om folk i kamp med sterke naturkrefter. I likhet med førstnevnte er «Adrift» dempet fortalt og realistisk i virkemidlene. Filmen hevder ikke engang at historien er «basert på» eller «inspirert av» virkelige hendelser, men slår fast under åpningstitlene at dette er «en sann historie».
Les anmeldelsen av Baltasar Kormakurs «Everest»: Sikter mot toppen
La gå at tidsperspektivet er stokket om, og at Baltasar Kormakur lirker inn litt lureri for å holde oss i uvisshet. Det hjelper veldig på stemningen at så godt som alt (unntatt de mest intense storm-scenene) er spilt inn på en båt i åpen sjø, så det er lett å tenke seg at skuespillere og filmteam fikk kjørt seg litt. «Adrift» bygger på Tami Oldhams bok «Red Sky in Mourning: A True Story of Love, Loss and Survival at Sea», så jeg tror vi trygt kan gå ut ifra at hun kommer seg helskinnet gjennom filmen. Men det ser sannelig ikke særlig lyst ut da vi først møter Tami (Shailene Woodley), mens hun fortumlet kommer til bevissthet under dekk - i en ødelagt lystbåt som er fylt av vann og i fare for å synke.
Les også: Disse filmene fra Cannes kan du glede deg til
Hun har akkurat overlevd orkanen Raymond, som herjet Stillehavet i oktober 1983. Tami har vært bevisstløs i 27 timer, men foruten en hodeskade er hun i forholdsvis fin form. Oppe på dekk er hennes forlovede Richard Sharp («Hunger Games»-kjenningen Sam Claflin) forsvunnet, men det er en sjanse for at han kan ha overlevd ved å klamre seg til en livbåt som dupper langt unna i sjøen. «Adrift» hopper frem og tilbake i tid: gir oss idylliske scener fra tiden Tami var en ung backpacker som reiste verden rundt, livnærte seg på småjobber, surfet, røyket tjall og opplevde livet. Britiske Richard har gjort omtrent det samme, bare i sin egen båt. Han er litt eldre enn 23-åringen Tami, men de ser ut til å være som skapt for hverandre. To rastløse sjeler som endelig har funnet hverandre. Problemene starter etter at Richard påtar seg jobben med å frakte en firemasters lystbåt for et velstående ektepar, fra Haiti og hele veien til San Diego, California. Tilfeldigvis Tamis hjemby og det siste stedet i verden hun vil dra tilbake til, men pengene de blir betalt for oppdraget kan finansiere reisene deres i et år fremover. I etterkant av katastrofen steller Tami en alvorlig skadet Richard, som har knekt flere ribben, brukket foten og har et åpent sår som er i ferd med å bli infisert. De befinner seg flere ukers ferd fra nærmeste landområde, er ombord en ødelagt båt som knapt klarer å holde seg flytende - og har veldig begrenset utvalg av mat og drikkevann. Som ivrig veganer er Tami motstander av å drepe fisk for å overleve, men er nødt til å gi slipp på gamle prinsipper hvis hun skal komme helskinnet gjennom dette.
Les også: «The House That Jack Built»: von Triers inferno
Etter å ha lest litt om den virkelige historien ser det faktisk ut til at «Adrift» demper dramatikken noen grader, og skygger unna hendelser som på film kunne ha blitt i overkant melodramatiske. Isteden fokuserer Baltasar Kormakur på forholdet mellom de to hovedpersonene, og den personlige tragedien. Shailene Woodley er til forveksling lik virkelighetens Tami Oldham, og gjør en solid innsats her. I likhet med ukens andre kinopremiere «Tully» kaster han ut en skruball for å holde oss i uvisshet. Kormakur er godt dekket av manuset, som lirker inn noen replikker som avslører spillet for årvåkne publikummere – men man sitter igjen med følelsen av at filmen kunne ha fungert minst like bra uten narrestrekene. «Adrift» er muligens for beskjeden og litt for erketypisk til å etterlate et sterkt inntrykk, men det er fortsatt en vellaget, sympatisk og til tider intens film. Langt nærmere de sosialrealistiske dramaene Kormakur har laget i Island enn hans Marky Mark Wahlberg-actionthrillerne «Contraband» (2012) og «2 Guns» (2013). Så en behersket anbefaling, alt i alt.
Les også: Solo uten framdrift