Film

«A Prayer Before Dawn»: Film som svimeslår

Har du fundert på hvordan det ville føles å sitte i Thailands «Bangkok Hilton»-fengsel? «A Prayer Before Dawn» gir svaret.

Dagsavisen anmelder

5

DRAMA

«A Prayer Before Dawn»

Regi: Jean-Stephane Sauvaire

Fr./Eng./USA/Kam./Ki. 2017

Et usedvanlig intenst kampsport- og fengselsdrama basert på selvbiografien til britiske Billy Moore, og bare det at han har skrevet boken er en liten spoiler i seg selv. Det er fint lite som antyder at han ville overleve dette selvforskyldte marerittet, som var resultatet av et liv drevet av bedritne avgjørelser. Da vi først møter muskelbunten Billy (Joe Cole) tjener han et magert levebrød som MMA-bokser i Bangkoks underverden, der han tar imot voldsom juling for å finansiere rusproblemene sine. Så en dag banker konsekvensene på døren; Billy blir arrestert og slengt inn i Khlong Preng-fengselet. Bedre kjent som Bangkok Hilton. Et helveteshull som er et svett oppsamlingsheat av alt det verste man kan frykte om å være fengslet i et fremmet land. Dette er ikke Billy Moores første møte med fengselsvesenet. I følge selvbiografien «A Prayer Before Dawn: My Nightmare in Thailand’s Prisons» hadde han allerede en fortid som yrkeskriminell og heroinmisbruker. Taktikken Billy tidligere tok i brukt for å få respekt som fange fungerer slett ikke i Bangkok Hilton.

Den franske regissøren Jean-Stephane Sauvaire har en bakgrunn innen dokumentarfilm, og fikk mye oppmerksomhet for sitt prisbelønte barnesoldatdrama «Johnny Mad Dog» (2008). Han fokuserer på jernhard realisme, og slenger oss rett inn i dette desorienterte marerittet uten forhåndskunnskaper eller forklaringer. Mesteparten av den thailandske dialogen er utekstet, sånn at vi ikke forstår mer av hva som blir sagt enn det Billy Moore selv gjør. Det håndholdte, rastløse kameraet holder seg tett opp til Billy mens han stues inn i en kaotisk underverden der han ikke kjenner spillereglene eller de sosiale kodene. «A Prayer Before Dawn» er litt av et mesterstykke når det gjelder visuell historiefortelling og ren fysisk kraft. Jeg har vanskelig for å forestille meg at vi vil få se en mer intenst autentisk, hensynsløst hardbarket og hardtslående film på kino i år.