Film

«21 Bridges»: Høykonsept med lavt ambisjonsnivå

Beskjeden og klisjefull, men brukbart underholdende politithriller.

Dagsavisen anmelder

3

THRILLER

«21 Bridges»

Regi: Brian Kirk

USA, 2019

Kinoåret 2020 fyres forsiktig opp med en beskjeden kinaputt; politithrilleren «21 Bridges» er en helt kompetent, klisjefull mellombudsjett-film produsert av Marvel-radarparet Joe og Anthony Russo. Det lages sjeldent filmer som dette nå for tida, men det ble sannelig laget skrekkelig mange av dem før – og «21 Bridges» følger formelen såpass trofast at den sliter med å skille seg ut.

Manuset har angivelig sirkulert rundt i Hollywood i mange år, og føles som noe salige Tony Scott kunne ha regissert for rundt tjue år siden med Denzel Washington i hovedrollen. Isteden har vi Chadwick «Black Panther» Boseman, som er en helt brukbar erstatning. Han er politidetektiven Andre «Dre» Davis, en løs kanon beryktet innad i NYPD-etaten for å skyte ned mistenkte. I barndommen opplevde Davis at hans far ble brutalt myrdet i tjenesten som politibetjent, så fyren bærer på tung, traumatisk bagasje. Interne etterforskere anser Davis som en skytekåt fare for sine omgivelser, men det føler politikapteinen McKenna (J.K. Simmons) bare er en ressurs. Han har akkurat mistet åtte av stasjonens politimenn i en blodig massakre, og trenger en politidetektiv som kan løse saken raskt, effektivt og nådeløst i løpet av natten.

Les også: «Sønner av Danmark» er en politisk thriller med slagkraft (DA+)

Andre Davis får ansvaret for å lede etterforskningen, sammen med DEA-agenten Frankie Burns (Sienna Miller). Vi vet allerede at politimennene ble drept under et ran av en vinbutikk, som er et skalkeskjul for en lokal narkobaron. De tidligere soldatene Ray (Taylor Kitsch) og Michael (Stephan James) trodde de skulle stjele rundt 30 kilo kokain fra en kriminell gjeng, men isteden finner de over tre hundre kilo – sammen med en helvetes masse politifolk. Psykopaten Ray fyrer løs og dreper åtte politimenn, mens den mer beherskede Michael skrekkslagent ser hele livet rase sammen. De er nå politimordere etterlyst på TV, med hele etaten i hælene.

«21 Bridges» hopper fram og tilbake mellom forbryterne og politijakten på dem, mer eller mindre i realtid. Detektiv Davis sperrer av alle broer som leder inn og ut av Manhattan (i virkeligheten har bydelen bare 17 broer og fire tunneler, men det hadde jo blitt en mye mer kronglete tittel), og må fange politimorderne innen klokken fem på morgenkvisten. Davis viser seg å være en ekstremt skarp etterforsker som ikke er på langt nær så ute av kontroll som ryktene tilsier, og han begynner å snuse opp en større konspirasjon mens minuttene tikker ned.

Selv om historien utspiller seg i New York ble mesteparten egentlig filmet i Philadelphia, men det er i alle fall litt nærmere enn Toronto, Canada – der amerikanske filmer med budsjettbegrensninger så ofte blir spilt inn.

Les også: Han gir deg historien om Sveriges mest kjente agent (DA+)

«21 Bridges» er verken tilstrekkelig storslagen eller hardbarket nok til å utmerke seg i denne sjangeren, men kan i alle fall ikke beskyldes for å være kjedelig. Fortellertempoet er høyt og actionfylt, med en rolleliste full av dyktige karakterskuespillere som gjør sitt beste med det tynne materialet. «If Beale Street Could Talk»-kjenningen Stephan James utmerker seg som den forholdsvis sympatiske ransmannen Michael, og den alltid severdige Oscar-vinneren J.K. Simmons gir politikapteinen McKenna noen interessante grånyanser.

Det er imidlertid et problem at historien er såpass forutsigbar at du kan gjette deg til hvordan alt vil ende etter det første kvarteret. Opplegget er veldig høykonsept: to forbrytere som sperres inne i Manhattan mens de jages av alle de rasende politifolka i New York – men ambisjonsnivået er frustrerende lavt. Den irske regissøren Brian Kirk har tidligere bemerket seg med en håndfull episoder av «Game of Thrones» og «Penny Dreadful», noe som muligens forklarer hvorfor «21 Bridges» mest av alt føles som pilotepisoden til en anonym kabelserie. Helt brukbart underholdning hvis du ser filmen en doven søndag på Netflix, men som kinoopplevelse er dette knapt verdt turen utendørs.