Film

Tordengud i midtlivskrise

Marvelfilmen «Thor: Love and Thunder» er en av de livligste superhelt-filmene vi har sett på lang tid.

Natalie Portman og Chris Hemsworth i Marvel Studios' THOR: LOVE AND THUNDER

---

5

FILM

«Thor: Love and Thunder»

Regi: Taika Waititi

USA/Australia – 2022

---

Den fjerde fasen av Marvels superhelt-univers har jevnt over vært litt ufokusert og ujevn. Det forandrer seg ikke med «Thor: Love and Thunder», men Chris Hemsworth har nå gjentatt rollen som Thor åtte ganger, og dette er hans fjerde solofilm - noe som gjør ham til den Marvel-helten som har holdt det gående lengst. Så lenge, faktisk, at Thor denne gangen går gjennom en skikkelig midtlivskrise. Den virkelige hovedpersonen her er allikevel Taika Waititi. Ikke som skuespiller (han gjentar «motion capture»-birollen som den lakoniske, tørrvittige steinkrigeren Korg), men som en filmskaper med en egen evne til å forme alt han skriver og regisserer rundt sin egen personlighet.

Hele Marvel-universet forandret seg etter at Waititi regisserte «Thor: Ragnarok» (2017), og sprøytet det full av absurd humor. «Thor: Love and Thunder» klarer kanskje ikke helt å gjenskape magien fra forgjengeren, men kommer nære nok.

Waititi har forvandlet dette til en blanding av en romantisk komedie og en eventyrfilm fra åttitallet, som blant annet sirkler rundt midtlivskrise, kreftsykdom, skrikende geiter og småbarn som slakter marerittaktige monstre til tonene av Guns N’ Roses. Det er selvfølgelig litt gøy at en betydelig del av historien utspiller seg i Tønsberg, der de overlevende fra Åsgard (fortsatt uttalt «assguard») har opprettet en enklave som har blitt en populær turistattraksjon. La gå at ingenting egentlig er spilt inn i Norge, men isteden ble iscenesatt på en filmsett konstruert i utkanten av Sydney, Australia.

«Thor: Love and Thunder», regi: Taika Waititi.

«Thor: Love and Thunder» lar Waititi utfolde kreativiteten friere enn Marvel vanligvis tillater, og har gjort dette til en villere og mer gjøglete film enn de fleste vil være forberedt på. Enkelte Marvel-fanatikere vil muligens føle at Waititi har fått i overkant mye frihet til å utfolde seg denne gangen, men for oss som har stor sans for hans eksentriske tullball-humor er «Thor: Love and Thunder» en av de mest underholdende Marvel-filmene på lang tid - og den mest vellykkede så langt i deres eksperimentelle fjerde fase.

«Thor: Love and Thunder», regi: Taika Waititi.

Den norrøne tordenguden har gått igjennom betydelige forandringer siden vi først møtte ham i Kenneth Branaghs «Thor» (2011): han mistet hele familien, Mjølner, mange gode venner, hjemplaneten Asgard og ble dumpet av kjæresten Jane Foster (Natalie Portman). Så det er forståelig at fyren sliter litt. Thor har trimmet bort de ekstra kiloene han opparbeidet seg under deppetiden i Tønsberg, men selv etter å ha trent seg opp i sin livs beste form sliter han med å få høyde på hammeren. Siden sist har Thor fordrevet tiden med meditasjon, tankefull posering og middels vellykkede eventyr med «Guardians of the Galaxy»-gjengen. Men det er fortsatt et stort tomrom i livet til Thor; som blir desto tydeligere etter at eksen Jane plutselig gjenoppstår i livet hans.

«Thor: Love and Thunder», regi: Taika Waititi.

Enda verre: hun har overtatt hans rolle som «The Mighty Thor»; med robuste muskler, superstyrke og reparert Mjølner-hammer. Denne symbolske «emaskuleringen» treffer Thor i den skjøre selvtilliten, men gir ham samtidig en ekstra sjanse til å gjenfinne kjærligheten. Det han ikke aner er at Jane er dødende av kreft, og Mjølner holder henne frisk på bekostning av levetiden (en historietråd tatt rett fra «Mighty Thor»-tegneseriene av Jason Aaron). De slår seg sammen med kumpanene Valkyrie (Tessa Thompson) og Korg (Taika Waititi), for å bekjempe en stor trussel mot alle de gudommelige skapningene i galaksen. Gorr (Christian Bale) var en dypt troende fanatiker, som mistet sin elskede datter mens gudene flirte hånlig av lidelsene hans. Så Gorr har gode grunner til å ville utrydde alle de selvnytende, egoistiske gudene i galaksen.

«Thor: Love and Thunder», regi: Taika Waititi.

Det vil være en overdrivelse å påstå at Gorr er en sympatisk erkefiende, men Christian Bale (som her bryter sitt høytidelige løfte om å aldri spille inn flere superheltfilmer etter tiden som Batman), gir ham noen interessante nyanser - som spenner fra temmelig morsom til tragisk og oppriktig skremmende. At hans prestasjon var basert på musikkvideoen til Aphex Twins «Come to Daddy» sier litt om toneleiet Bale legger seg på her. Han har imidlertid ikke en så fremtredende rolle som man kunne ha håpet på, og får ikke gjort så mye ut av seg som forventet.

«Thor: Love and Thunder» klokker inn på under to timer, og er en av de kortere Marvel-filmene – noe som virkelig merkes. Historien føles kondensert, og det er åpenbart at en betydelig del av materialet endte opp på klippebordet (Jeff Goldblum, Peter Dinklage og Lena Headey spilte sentrale biroller, men endte alle opp med å bli redigert helt bort fra filmen).

«Thor: Love and Thunder», regi: Taika Waititi.

De humoristiske digresjonene, absurde sidesporene og improviserte vittighetene er en stor del av moroa med filmene til Waititi, og denne gangen ser det ut til at mange av dem har blitt ofret på alteret til fremdriften. Oppfinnsomheten får størst spillerom under den første halvdelen (der Russell Crowe gjør et vittig gjestespill som den velfødde lynguden Zeus), før ting blir mer alvorstynget og følelsesladet mot slutten – mens Thor sendes inn i en helt ny rolle.

Man sitter igjen med inntrykket av at «Thor: Love and Thunder» gjerne kunne ha vært en halvtime lengre, men det er ikke nødvendigvis en bakdel at vi etterlates med en følelse av å ville se mye mer av dette. Den obligatoriske «midtveis i rulleteksten»-bonusscenen peker videre til en femte «Thor»-film, så vi får håpe at Taika Waititi også er om bord for neste eventyr - sammen med Thors skrikende kjempegeiter.