Film

Kjøttkaker og poteter-western av beste merke

«Old Henry» er en klokkeren, stilsikker «old school»-western som kommer på norsk kino med Barack Obamas godkjentstempel.

«Old Henry»

---

5

FILM

«Old Henry»

Regi: Potsy Ponciroly

USA – 2021

---

Det lages dessverre ikke mange westerns for tiden, og de fleste er delegert til strømmemarkedet. Netflix har gjort et krafttak for å holde sjangeren i live, og fikk høy uttelling for Paul Greengrass’ «News of the World» og Jane Campions «The Power of the Dog». Kanskje litt lavere uttelling for Adam Sandlers «The Ridiculous 6». «Old Henry» er uansett et sjeldent unntakstilfelle som faktisk settes opp på kino. I USA ble dette en overraskende stor hitt på streaming, som toppet iTunes-listen i mange uker og endte opp Barack Obamas ti-på-topp-liste over hans favorittfilmer i fjor.

Barack vet hva han snakker om. «Old Henry» er befriende upretensiøs, utstyrt med et tett, effektivt manus og stilig filmfoto i bredbent Cinemascope-format. Desto mer imponerende med tanke på at dette er en indiefilm, iscenesatt for såpass lite penger at det knapt kvalifiserer som lavbudsjettfilm. Skarve 1.5 millioner dollar, som neppe hadde dekket mer enn noen dagers cateringbudsjett på en jevn Marvel-film. Regissør/manusforfatter/produsent Potsy Ponciroly har allikevel fått til noe spesielt her, til stor del fordi han ikke prøver å vrenge denne sjangeren til noe mer moderne og politisk tidsriktig.

«Old Henry» kunne like gjerne ha vært laget for sytti år siden, la gå at den trolig ville ha vært betydelig mindre voldsom da. Du trenger egentlig ikke noe mer for å lage en god, gammeldags western: en location, mytiske landskap, noen hester, håndvåpen og en håndfull dyktige karakterskuespillere. Holder fint.

«Old Henry»

Året er 1906, og tiden for gamle revolvermenn nærmer seg slutten. Henry (Tim Blake Nelson) holder hodet lavt, fast bestemt på å leve et beskjedent liv langt fra sivilisasjonen. Han har hatt mange forskjellige profesjoner i årenes løp, men nå er Henry en bonde som lever av det jorden gir ham. Han la beslag på et stykke land i Oklahoma-territoriet, der han bor på en selvbygget gård sammen med den tenårige sønnen Wyatt (Gavin Lewis). Kona er død av tuberkulose, men sånn er det harde livet på prærien. Kort og brutalt. Den impulsive, naive sønnen klør etter å komme seg ut i verden og oppleve eventyr, men holdes strengt i ørene av pappa. Så en dag oppdager de en førerløs hest utenfor gården, med blod på salen. Et stykke unna finner Henry eieren. En mann ved navn Curry (Scott Haze), som er hardt skadet med en stygg skuddskade. Like i nærheten får Henry øye på en revolver og en saltaske full av penger. Etter en tenkepause tar han med seg pengene og frakter den fremmede hjem til gården. Henry aner at dette betyr trøbbel, mens vi aner at han er noe mer enn en bonde. Dette er tross alt en western-film.

Han gjemmer pengene i et hulrom bak klesskapet, og rir av gårde for å hente en lege. I mellomtiden er sønnen Wyatt alene med bevistløse Curry, mens han tester ut revolveren, snoker i pappas saker og vikler seg inn i problemer. Innen Henry kommer halvveis på rideturen oppdager han tre menn som prøver å spore opp Curry, og begir seg tilbake til gården før de ankommer. Lederen deres hevder han er en sheriff ved navn Sam Ketchum (en ukarakteristisk karismatisk Stephen Dorff), som vennlig insisterer på at Henry overlever den sårede forbryteren han skjuler. Curry hevder at de er en gjeng med livsfarlige bankranere, og at han er den virkelige sheriffen.

«Old Henry»

Henry stoler slett ikke på noen av dem. Herfra er det nærmest uunngåelig at situasjonen ender i et blodig basketak, men «Old Henry» har noen overraskelser på lur. En forholdvis snedig vending som plasserer det vi har sett i et litt annet lys, avslører at historien er inspirert av virkelige hendelser - og plugger seg rett inn i de legendarisk westernmytene som allerede var på vei inn i fortiden i tidsperioden filmen utspiller seg, men fortsatt lever videre på film. Uten å traske inn i spoilersonen: vendingen historien tar understreker samtidig hvorfor Tim Blake Nelson er et helt perfekt valg for akkurat denne rollen. Han har ikke akkurat utseendet til en tradisjonell cowboyhelt, men ser virkelig ut som om han hører hjemme i denne tidsepoken.

Det er lett å skjønne hvorfor Nelson har dukket opp i så mange westerns, men «Old Henry» er en helt annen person enn for eksempel den jodlende revolvervillmann-spradebassen han spilte i Coen-brødrenes Netflix-antologi «The Ballad of Buster Scruggs» (2018). Gamle Henry er en lukket mann av få ord, som helst vil unngå oppmerksomhet: spilt med overbevisende autentisitet og interessante grånyanser Det er lett å trekke sammenlikninger til Clint Eastwood-klassikeren «Unforgiven» (1992), selv om «Old Henry» er langt mer intim og minimalistisk. Jeg vil nødig blåse opp forventningene til en såpass beskjeden lavbudsjettproduksjon, men jeg tipper at alle som setter pris på klassiske kjøttkaker-og-poteter-westernfilmer vil like dette. Trolig den beste i sitt slag jeg har sett siden «Bone Tomahawk».