Film

Presenterte Quisling-film i Cannes

Under presentasjon av sin kommende spillefilm om Vidkun Quisling trakk regissør Erik Poppe paralleller til Vladimir Putin og anti-demokratiske statsledere.

Regissør Erik Poppe mener Norge ikke har vært flinke nok til å ta vare på enere som Liv Ullmann. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Det er bransjenettstedet Nordisk Film og TV-fond som rapporterer dette fra pressekonferansen til svenske SF Studios under Cannes-festivalen denne uka. Erik Poppes «Quisling» var en av de skandinaviske filmene som SF Studios trakk fram i sin presentasjon. Her trakk Poppe paralleller mellom tematikken i Quisling-filmen og Russlands president Putin, skriver nordiskfilmogtvfond.com.

«Verden er mer polarisert enn noen gang, stadig flere land utfordres av antidemokratiske ledere. Men hvem er disse menneskene, hva foregår inni hodene deres? Nå ser vi en mann i Russland som fører krig – hvor langt kan han gå?» sa Poppe på pressekonferansen.

«'Quisling’ er Erik Poppe og Paradox tredje film i trilogien ‘et skjørt demokrati’», het det i tildelingen fra Norsk filminstitutt (NFI) i fjor, da filmprosjektet som produseres av SF Studios norske produksjonsselskap Paradox, fikk 18 millioner kroner i produksjonsstøtte. Poppe har tidligere bl.a. laget spillefilmene «Utøya 22. juli» (2018) og «Kongens nei» (2016). «Denne gangen ønsker de å rette søkelyset på overgriperens tanker og motiver» het det i NFI-konsulent Atle Vatns uttalelse om filmen. «En film om Quisling vil åpenbart vekke debatt 75 år etter hans død, også internasjonalt. Jeg har således stor tro på at dette prosjektet skal kunne lokke publikum til kinoene, og åpne opp for stor samfunnsdebatt» konkluderte NFI-konsulenten.

Vidkun Quisling (1877-1945)

«Quisling» skulle opprinnelig gått i opptak i november 2021, men innspillingsstart ble utsatt til september i år.

– Utsettelsen skyldes først og fremst tilgjengelighet på skuespillere, forklarer produsent Finn Gjerdrum i produksjonsselskapet Paradox. Poppe og produksjonsselskapet holder nå på å besette hovedrollene. Det er ennå ikke offentliggjort hvem som skal spille hovedrollen som Vidkun Quisling. «Quisling» har et totalbudsjett på drøyt 50 millioner kroner.

Ukjent dagbok sentral

Filmens handling er konsentrert om tiden fra frigjøringen 8. mai 1945 fram til Quisling ble dømt til døden og henrettet 24. september 1945.

Ved offentliggjøringen av filmprosjektet i fjor fortalte Erik Poppe at dagboken til fengselsprest Peder Olsen er en sentral kilde for manuset. Peder Olsen var sjelesørger og samtalepartner for Vidkun Quisling under rettssaken og fram til henrettelsen. I sin dagbok førte Peder Olsen notater fra samtalene med Quisling på cella.

Lenge var dagboken ikke kjent utenom Peder Olsens nærmeste krets, før familien fortalte om dagbøkene i en VG-reportasje i februar 2015, og lot historikere få tilgang til dagboken. «Dagboksnotatene om Quisling er enestående» uttalte historiker og Quisling-biograf Hans Fredrik Dahl til VG. Peder Olsens familie bekrefter overfor Dagsavisen at de har vært i kontakt med Erik Poppe om bruk av dagboken i filmen. Produsentene i Paradox bekrefter også at Peder Olsens dagbok ligger til grunn for manuset.

«I dagbøkene avslører Quisling sine tanker og redsler, og vi ser hvordan han sto ved sin ideologi til siste slutt» sier Poppe til Nordic Film & TV News. Han forteller at filmens psykologiske drama særlig ligger i møtene mellom Quisling og fengselspresten på cella. «Det er som om du plutselig står fast i heisen med Putin – hvor begynner du da? Hvordan kan et sånt møte se ut?» sier Poppe til Nordic Film & TV News.

Manus til «Quisling» er skrevet av Ravn Lanesskog, Siv Rahendram Eliassen og Anna Bache-Wiig. Eliassen og Bache-Wiig skrev manus også til Poppes filmer «Utøya 22. juli» og «Utvandrerne», den svenske storfilmen som hadde premiere i Sverige 1. juledag i fjor. Den får norsk premiere i september, samtidig som Poppe går i gang med «Quisling». Det er første gangen det blir laget spillefilm om Vidkun Quisling.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FAKTA:

Vidkun Quisling (1887–1945)

Grunnlegger og leder for Nasjonal Samling.

Tok makten etter den tyske okkupasjonen av Norge 9. april 1940. Styrte Norge gjennom andre verdenskrig, innsatt som ministerpresident av den tyske okkupasjonsmakten 1. februar 1942.

Dømt til døden for høyforræderi 10. september 1945. Henrettet ved skyting på Akershus festning 24. oktober 1945.

Ordet «quisling» er gått inn i internasjonal språkbruk som betegnelse for landsforræder.

Kilde: snl.no

---