Ny «Fabeldyr»-film: Trollmenn med slappe tryllestaver

---

4

FILM

«Fabeldyr: Humlesnurrs hemmelighet»

Regi: David Yates

Eng./USA - 2022

---

Litt av hvert har skjedd ute i det virkelige verden siden sist gang vi besøkte dette magiske universet. Forfatteren J.K. Rowling har skuffet betydelige deler av fanskaren med sine kontroversielle uttalelser om transpersoners rettigheter, mens Johnny Depp er sparket på hodet ut av serien. I forrige uke ble forresten Ezra Miller (som spiller Aurelius Dumbledore, eller Humlesnurr på norsk) arrestert for fyllebråk, samt beskyldt for overfall, ran og drapstrusler. Så det skal bli interessant å se om han blir byttet ut i fjerde film.

At det tok fire år før vi fikk en fortsettelse av «Fabeldyr: Grindenwalds forbrytelser» skyldes til dels pandemi-utsettelser, og til dels den labre mottakelsen forgjengeren fikk. Warner Bros har angivelig brent av over 200 millioner dollar på denne tredje filmen, så mye står på spill. Studioet malte seg inn i et hjørne da de annonserte at dette ville bli en serie på fem filmer, så nå er de pent nødt til å fullføre løpet - uansett om historien har mistet dampen, og mange muligens har mistet interessen. For dem som i utgangspunktet ikke har vært helt bergtatt av filmserien vil neppe «Fabeldyr: Humlesnurrs hemmelighet» overbevise om så mye annet enn at det er på høy tid å pensjonere de norske navneoversettelsene. Men vi kan i det minste være takknemlige over at «Hummelsnurrs hemmelighet» ikke er dubbet på norsk, og er en klar forbedring i forhold til de to første filmene i serien. Etter fire år kan man ikke klandre noen for å ha glemt de intrikate intrigene, men den mektige trollmann-slemmingen Gellert Grindenwald (nå portrettert av Mads Mikkelsen) pønsker fortsatt på fascistiske fantestreker i denne magiske utgaven av 1930-tallet.

[ Dette er årets påskekrim på TV ]

Nå sikter han inn stillingen som øverste leder for dem internasjonale føderasjonen av trollmenn, som vil gi ham uinnskrenket politisk makt til å starte masseutryddelsen av «muggles». Albus Dumbledore (Jude Law) er hemmet av en blodpakt som forhindrer ham i å utfordre ekskjæresten direkte, men samler et team med kyndige medhjelpere for å sabotere planene hans. De inkluderer Newt (Eddie Redmayne), hans trofaste assistent Bunty (Victoria Yeates), storebroren Theseus (Callum Turner), heksen Lally Hicks (Jessica Williams), den fransk-senegalesiske magikeren Yusuf (William Nadylam) og muggle-bakeren Jacob Kowalski (Dan Fogler). Sistnevnte sturer fortsatt over at hans store kjærlighet Queenie (Alison Sudol) forlot ham for å gå over til Grindenwalds mørke side, men får til gjengjeld sin egen tryllestav. Å bekjempe Grindenwald blir en desto større utfordring fordi han er i besittelse av en kinesisk Qilin-kalv, som gir ham evnen til å se inn i fremtiden og forutsi ethvert trekk Albus planlegger.

[ Jared Leto har hatt maksimal uflaks med superheltfilmene sine. «Morbius» er ikke noe unntak ]

«Harry Potter»-veteranen David Yates er tilbake bak roret, og manøvrerer seg gjennom denne ufokuserte historien så godt det går. I de to forrige filmene var den største svakheten J.K. Rowling, som egenhendig skrev manusene uten tidligere filmerfaring. Nå har hun heldigvis fått hjelp av Steve Kloves, som skrev sju av de åtte «Harry Potter»-filmene. Hans nærvær forsikrer at «The Secrets of Dumbledore» er bedre strukturert enn forgjengerne, men fortsatt hemmet av Rowlings insisterende forsøk på å dytte inn irrelevante sekvenser som bare forlenger spilletiden. Denne gangen blir for eksempel Newts bror Theseus bortført og dumpet i et fangehull, bare for å gi Newt en sjanse til å danse en umorsom krabbedans uten at plottet beveger seg en millimeter videre.

Det føles fortsatt som en feilvurdering å bygge hele serien rundt en såpass veik, uengasjerende og vagt irriterende hovedperson som Newt Scamander, i alle fall sånn som han spilles av Eddie Redmayne. Muligens derfor filmserien har blitt stadig mer overlesset av rollefigurer, mens Redmaynes utstuderte grimaser dyttes stadig mer i bakgrunnen til fordel for en bred samling dyktige karakterskuespillere. Den mest bemerkelsesverdige er Mads Mikkelsen, som tar over stafettpinnen etter Johnny Depp. Han ble avskjediget etter sine velpubliserte samlivsproblemer, men kan trøste seg med en full lønnsutbetaling på 140 millioner kroner og lider ingen stor nød. Den karismatiske dansken er uansett et betydelig bedre valg til rollen som Dumbledores sosiopatiske eks-elsker Grindenwald, og er i kjent stil det store høydepunktet her. Mikkelsens tolkning er mer enigmatisk, dempet og behersket. Han behøver ikke å gjøre mye for å holde interessen vår, i motsetning til Depps mer intense pantomimeskurk.

[ «Alle hater Johan» er en småvittig, velspilt og teknisk vellaget dramakomedie om en eksentriker som liker å sprenge ting (+) ]

Det gjøres ingen forsøk på å forklare hvorfor Grindenwald har forandret utseende, personlighet og kontaktlinser siden sist. Typisk tryllemagi, sikkert. Konflikten mellom de tidligere elskerne Dumbledore og Grindenwald har en homoerotisk nerve, fordi Jude Law og Mikkelsen har en såpass interessant kjemi sammen - men J.K. Rowling haler fortsatt ut dramatikken med unødige digresjoner og resirkulerer elementer fra «Harry Potter»-serien (inklusive en irrelevant «fan service»-snarvisitt til Hogwarts-skolen). «Fantastic Beasts: The Secrets of Dumbledore» er en spektakulær storproduksjon med imponerende produksjonsdesign, dyktige skuespillere og solide spesialeffekter; men forblir temmelig hul, intetsigende og konturløs som historiefortelling. Det er nok på tide for Warner Bros å innse at dette aldri kommer til å bli en ny «Harry Potter».