«Memory Box – En historie om kjærlighet» er et familiedrama i ruinene av krigens minner

---

4

FILM

«Memory Box – En historie om kjærlighet» (4 av 6)

Regi: Joana Hadjithomas og Khalil Joreige

Lib./Fra./Ca./Qat. – 2021

---

Denne Gullbjørn-nominerte prisvinneren er første spillefilm fra det libanesiske ekteparet Joana Hadjithomas og Khalil Joreige på tretten år. De møttes i tenårene og har siden den gangen samarbeidet på en lang rekke multimedieprosjekter; videoinstallasjoner, fotoutstillinger, skulpturer, dokumentarer, kort- og langfilmer. «Memory Box – En historie om kjærlighet» settes nå opp på kino etter en lengre runde på landets filmfestivaler, som har inkludert BIFF, Kosmorama og Arabiske filmdager. Den tar for seg flere av temaene ekteparet har utforsket tidligere, men er trolig deres mest kommersielle og lett tilgjengelige prosjekt. Et familiedrama til dels inspirert av Joana Hadjithomas’ egne dagbøker, fotografier og minnesmerker fra sin tid som tenåring under borgerkrigen på åttitallet – og til dels basert på hennes forhold til sin tenårige datter.

Selv om en del elementer i «Memory Box» er fiktive, er filmen samtidig selvbiografisk og dypt personlig. Joana fikk tilbake dagboknotatene fra en bestevenninne i 2013, og kjente ikke igjen seg selv i det hun hadde skrevet som tenåring. Minnene korresponderte ikke med det hun som ung hadde opplevd og dokumentert. Dette subjektive gapet mellom våre erfaringer og erindringer av dem er bare noe av hva «Memory Box» prøver å utforske – som også tar for seg hvordan fortiden farger nåtiden, mens krigstraumer slår rot og de samme opplevelsene gir gjenklang gjennom generasjoner. Noe som føles som et desto mer relevant tema mens vi alle sliter med å bearbeide de barbariske grusomhetene vi er daglig vitne til i Ukraina.

[ NRK og TV 2 fyller skjermen med mord og eksentriske detektiver, her er årets påskekrim ]

Historien starter med en slags mysterium: en pappeske levert på døren hjemme hos den libanesisk-canadiske tenåringen Alex Sanders (Paloma Vauthier) i Montreal, som gjør seg klar til å feire jul sammen med bestemoren Teta (Clemence Sabbagh) og mamma Maia (Rim Turki). Esken er adressert til sistnevnte, som emigrerte til Canada i tenårene, på flukt fra bomberegnet i fødebyen Beirut. Bestemor Teta hevder denne esken er full av vonde minner, som vil ruinere julemiddagen hvis Maia oppdager den. Så de gjemmer den diskret i kjelleren, mens Teta lover at de vil ta opp tråden i romjulen. Mens en ruskete snøstorm pisker seg opp i Montreal sliter Alex med kjærlighetssorg, og depper over at den fraværende faren hennes feirer jul med sin nye familie.

[ Den franske filmen «Tatt av tiden» er intens som en actionthriller, men handler om en alenemor fanget i tidsklemma ]

Hun avreagerer på en gruppechat med vennegjengen da pappesken plutselig deiser ned kjellertrappen og strør innholdet utover gulvet. Den viser seg å være full av mementos fra Maias ungdomstid på åttitallet: brev, bilder, notatbøker og kassetter. Korrespondanse hun sende bestevenninnen Liza etter at hun flyttet til Frankrike, mens Maia forble i Beirut under borgerkrigen. Minner fra et annet liv, som vekker sterke følelser. Ikke minst fordi Liza nylig døde i en bilulykke, men også fordi den inneholder familiehemmeligheter Maia har prøvd å fortrenge. Denne sentrale delen av Maias fortid er helt ukjent for datteren Alex, som sniker seg ned i kjelleren og tar en smugtitt på innholdet i esken. Snart blir bildene levende, og avdekker hvor like Maia og datteren er. Det Alex er opptatt av nå var akkurat det samme Maia var oppslukt av på åttitallet; da hun bare ville leve livet mens verden raste sammen rundt henne.

Begge har dessuten en besettelse av fotografi. Alex dokumenterer alt hun opplever med mobilkameraet og legger ut ting på sosiale medier. Mens mamma Maia tretti år tidligere fotograferte alt hun opplevde, og foreviget hvordan hjembyen Beirut ble forvandlet til en utbombet ruin fordi «Jeg er redd byen skal bli borte foran øynene mine». Snart blir Maias minner levende i fantasien til datteren, som filtrerer morens livshistorie gjennom sine egne opplevelser. Hun er særlig opptatt av mammas store forelskelse Raja (Hassan Akil), en barsk radio-DJ med militante sympatier. Senere tar Maia selv over historien, mens avstanden mellom den personen hun var i tenårene og den hun prøvde å være etterpå gradvis blir mindre. Her får vi vite mer om Maias avdøde far, en idealistisk lærer som angivelig ble drept i et attentat under borgerkrigen.

[ Jakob Fort (22) spiller hovedrollen i en av vårens seriefavoritter. Nå kan «Alt du elsker» vinne gjev pris i Cannes ]

I tråd med regissørenes rikholdige erfaring som visuelle kunstnere er tilbakeblikkene i «Memory Box» skildret via en rekke forskjellige medier: animerte fotografier, 8mm-opptak, 16mm og fargerike fantasier der animasjon og kameratriks holder krigens grusomheter på avstand – sammen med et friskt musikkspor fylt opp av åttitallshits fra blant andre Killing Joke, Visage, Blondie og Sigue Sigue Sputnik.

De fiktive elementene aldri blir så gripende som man kunne ha håpet på, så jeg mistenker at «Memory Box» ville ha fungert optimalt som en ren dokumentar om Joana Hadjithomas personlige opplevelser – ikke minst fordi hun så nitid dokumenterte alt hun opplevde under borgerkrigen. Som en trist epilog ble mesteparten av hennes dagboknotater, fotografier og lydopptak ødelagt like etter innspillingen, så alt som gjenstår nå er hva vi ser i «Memory Box». Ekteparets studio ble sprengt i stykker under den massive eksplosjonen i Beirut i 2020, sammen med en rekke av kunstprosjektene deres (og flere av innspillingsstedene vi ser i filmen). Heldigvis var ingen av dem til stede i studioet da det smalt, så regissør-ekteparet overlevde på ren flaks og tilfeldigheter. Akkurat som Maia foreviger en versjon av Beirut som var ferd med å bli ruinert av krig, har «Memory Box» fanget opp en annen versjon av byen - som eksploderte kort tid etter at kameraene ble skrudd av.