Puberteten er sjelden så skremmende og underholdende som i Pixars nye film «Rød»

---

5

FILM

«Rød»

Regi: Demee Shi

USA, 2022

---

Mensen, boybands og magiske kjempepandaer. Disney-konsernet er på ingen måte lenger forutsigbart, men så er da heller ikke animasjonsstudioet Pixar redd for å krysse nye grenser. Så hvis man med tittelen «Turning Red» – som i Norge har tittelen «Rød» – får assosiasjoner til nettopp menstruasjon, er det ikke helt feil. Den 13 år gamle hovedpersonen Mei Lee går vitterlig gjennom en livsomkastende utvikling i retning voksenlivet, og hennes kontrollerende mor Ming tror til å begynne med at datteren har fått mensen. Den er i så fall en bagatell i forhold til hvordan Mei selv opplever det. Metaforen på de for Mei uforutsette løpske hormonene er en svær rød panda, som hun med et «poff» forvandles til når følelsene løper løpsk. Og det gjør de like ofte som en tenåring tenker på gutter, favorittboybandet, alt i verden som er urettferdig og de oppfarende episodene med moren. Kort sagt hele tiden. Men å være en stor rød panda er slett ikke automatisk forenelig med livet som tenåring i storbyen Toronto.

[ Regissør Kenneth Elvebakk har laget en dokumentarfilm om åpne skeive ungdommer  ]

Pixar har de senere årene behandlet seriøse temaer på underholdende og oppfinnsomt vis, i filmer som «Opp» (om alderdom), «Innsiden ut» (om å slite psykisk) og «Soul» (om jazz, døden og livet). Nå er det pubertet og løsrivelse, og oppnøstingen av et etter hvert både strengt og anstrengt forhold mellom mor og datter. Regissør Demee Shi er som hovedrollen i filmen canadisk-kinesisk og fra Toronto. «Rød» kan ses som en forlengelse av hennes Oscar-belønte kortfilm «Bao» (2018), som handlet om en mor tynget av stillheten etter at barna ble voksne og flyttet ut. En dag blir en av dumplingene hun har til middag levende, og hun får kjenne på foreldrerollen igjen. Shi har selv sagt at mens den levende dumplingen i kortfilmen var en gutt, måtte det en helaftens spillefilm til for å «pakke ut» et mor/datter-forhold. Og rett skal være rett, hun har virkelig tatt ikke lagt fingrene mellom, og noen av de villeste episodene i «Rød» skal være inspirert av hennes egen oppvekst og forholdet til moren.

Mei er et skolelys av de sjeldne, og som mange bedrevitere er hun fullt klar over det selv. Hun står i spissen for en sammensveiset gjeng på fire jenter, opptatt av det tenåringsjenter er opptatt av, fra gutter og alt som er flaut til «reggis» og universelle idoler. Og størst av alle er boybandet 4*Town, åpenbart modellert etter N*Sync, med boybandlignende hits (som «Nobody Like U») skapt av Billie Eilish og Finneas. Men selv så synkronisert gjengen er i hva de liker og ikke liker, sliter bestevennene med at Mei er et energisk nerdehode med et matematisk ego på størrelse med Torontos TV-tårn, så uspiselig arrogant og sosialt klossete at man til å begynne med lurer på hvordan man skal holde ut en hel film med henne. Selvsagt snur det snart til en varm og livsbejaende historie om en jente som må kjempe for sitt eget kaos.

[ «Drive My Car» er full av gripende øyeblikk  ]

Vi er på 2000-tallet, moren og faren til Mei driver et tempel midt i byen som de åpner for turister og andre besøkende og forteller om familiens åndelige skytsengel, den kvinnelige krigeren Sun Yee og en mytologi fylt av røde pandaer. Moren til Mei insisterer på at datteren skal hjelpe henne i tempelet, og det skal vise seg at hun har god grunn til å selv mene at hun må beskytte datteren når Mei blir hysterisk fan av et band foreldrene ikke skjønner noe av, når hun blir invitert på fest og går i klinsj med både lærere og medelever.

Voksesmertene Mei opplever lyser rødt, og det som hun først opplever som noe stort og farlig, en gigantisk panda, representerer sider ved henne selv som kanskje ikke er så lett å gi slipp på når hun først har våget å bli kjent med dem.

[ Animasjonsfilmen «Luca» er like sjarmerende som et italiensk sommerparadis (+) ]

«Turning Red» er et herlig tidsbilde fra 2000-tallets begynnelse, og Pixar tar nok en gang animasjonen noen et knepp videre i sitt visuelle univers. Blant stemmene i originalen høres Rosalie Chiang som Mei, mens Sandra Oh er moren Ming. Demee Shi er også fan av den japanske animasjonsnestoren Hayao Miyazaki. Hun tilfører det hele et snev av manga, både i den estetiske utformingen av det asiatiske miljøet, i filmens magiske scener og i temposkiftene, og ikke minst i framstillingen av pandaen, som garantert blir en ny ikonisk Pixar-figur.

Shi balanserer den spirituelle roen med det kaotiske og viltre, men innimellom blir det påtatt hektisk. Som når moren tror at datteren har fått mensen idet en fortvilet Mei har forvandlet seg til den røde pandaen og forsøker å gjemme seg. Da skinner Disneys berøringsangst for alt som har med kjønn og kropp å gjøre igjennom som en hysterisk polish. Når det er sagt er «Turning Red» en film som nok en gang viser Pixar-studioets ambisjoner om å gå nye veier, her med en jente i sentrum som vil treffe nye målgrupper av unge og voksne med sårbarhet, kraft og styrke.

Pixars «Rød» («Turning Red») strømmes på Disney Plus fra fredag 11. mars.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen