Film

– Tematikken er ikke utdatert

Regissør Kenneth Elvebakk har laget en dokumentarfilm om åpne skeive ungdommer og mener at det fortsatt er behov for slike filmer i dag.

Runa (til høyre) er en av ungdommene vi følger i dokumentarfilmen "Hei verden". Her er hun sammen med kjæresten sin.

– Når man jobber med så unge personer, må man være sikker på at de tåler offentligheten. De må ha gode personer rundt seg og tåle å stå i det når filmen skal ut.

Det sier regissør for dokumentarfilmen «Hei Verden», Kenneth Elvebakk, til Dagsavisen. Filmen er en del av programmet til dokumentarfilmfestivalen Human, som arrangeres denne uka. «Hei Verden» er en feiring av barn og unge som har mot til å være annerledes og være stolte av identiteten sin. I filmen følger vi fire skeive ungdom gjennom tre år - fra begynnelsen til slutten av ungdomsskolen.

Ideen om å lage en film med en slik tematikk fikk Elvebakk da han reiste rundt på ulike skoler i Norge med den forrige filmen hans «Ballettguttene». Av ren nysgjerrighet spurte han lærerne på de ulike skolene om de hadde noen åpne skeive elever. Dette var i 2016, da den tredje sesongen av den populære ungdomsserien SKAM nettopp hadde kommet ut. I den sesongen følger vi Isak, som forelsker seg i Even.

– Veldig få lærere fortalte om åpne skeive elever på ungdomsskolen. Det syntes jeg var veldig rart, og da slo det meg at jeg burde lage en film om de som tør å være åpne, sier Elvebakk.

Dokumentarfilmregissør Kenneth Elvebakk.

Ansvar hos skolen

Elvebakk ville følge åpne skeive ungdommer gjennom årene på ungdomsskolen og se hvordan samfunnet rundt dem, elever, lærere, søsken eller foreldre reagerte og snakket med dem om det å være skeiv. Det hele begynte med at han spredde informasjon om prosjektet sitt gjennom ulike nettverk for skeive ungdom. I løpet av et års tid hadde han snakket med omtrent 70 ungdommer, prøvefilmet ti av dem, og endt opp de fire som er å se i filmen. Hele prosessen har tatt fire-fem år.

– Vi har også filmet noen som ikke endte opp med å bli med i filmen, fordi vi vurderte det som at de har det så dårlig psykisk at de ikke burde være med. Så vi byttet ut en del ungdom underveis, man vet jo ikke når man begynner å filme så unge personer hva som kan skje med dem. Men nå har jeg jo fire ungdom som alle er godt rusta til å møte offentligheten, som står i det og er modige og tøffe. Det har vært utrolig fint å lansere filmen sammen med dem, sier Elvebakk.

De fire ungdommene i filmen: Runa, Joachim, Viktor og Dina.

I filmen møter vi Runa (15), Viktor (16), Dina (16) og Joachim (16). Viktor og Dina følges gjennom tre år på ungdomsskolen, mens Joakim følges de siste to, fordi han kom inn i prosjektet litt senere enn de andre. Runa følges fra det siste året på barneskolen og inn i overgangen til ungdomsskolen.

– Jeg opplevde at Runa var så utrolig fin i måten hun snakket om det å være skeiv på, så fornuftig og klok. Derfor er hun med, selv om hun er to år yngre enn de andre, sier Elvebakk.

I en scene i filmen ser vi foreldrene til Runa lese opp samtalen de har hatt med skoleledelsen på epost. Foreldrene blir opprørte under høytlesingen, fordi de opplever at skolen ikke tar Runa sin situasjon på alvor. Elvebakk synes det er trist at skoleledelsen ikke forstår hvilket ansvar de har for å skape et trygt miljø for alle, inkludert de skeive.

Nå, etter at filmen er ferdig, har Grünerløkka skole, som Runa var elev hos, byttet ledelse og rektor.

– Den nye rektoren var blant de første som fikk se filmen. Hun ble veldig lei seg over det Runa hadde opplevd og sendte blomster til henne med en unnskyldning på vegne av skolen. Jeg synes det er fint at de bytta ledelse, og håper at de nå vil skape et godt miljø for alle, sier Elvebakk.

De skolene han har besøkt som har hatt mange åpne skeive elever, tror han har en ledelse som er bevisst på det å jobbe konkret for å skape et fritt og trygt miljø for alle.

Ikke utdatert tematikk

Flere ganger har Elvebakk møtt voksne som sier at det virker greit å være skeiv i Norge i dag. Er det da behov for å lage en film om dette nå?

– Nei, det er ikke helt greit, svarer jeg da. For når de er så unge, så trenger de å være trygge nok til å komme ut. Jeg reiser rundt i Norge med filmen, akkurat nå i Viken for å vise den til tiendeklassinger. Jeg trodde kanskje de var for gamle, men det er de ikke. Tematikken er heller ikke utdatert. Det er helt klart et behov for å vise den, sier han.

Han synes det er spennende å reise rundt med filmen, fordi han møter alt fra elever som er engasjerte og snakker om seksualitet og inkludering av skeive, til elever som viser motstand til tematikken og ikke ønsker å se filmen, eller synes det er rart at det finnes skeive mennesker. Han har også møtt elever som sier høyt i klassen at de skeive havner i helvete.

– Det er spennende å høre fra dem som har motstand til tematikken, fordi jeg prøver å forstå hvorfor de har det og hvor det kommer fra. Det fører også til en viktig debatt.

Åpne samtaler

Elvebakk tror de fire ungdommene syntes det var spennende å bli filmet da prosjektet først begynte. Men etter hvert som de fortsatte, skjer det ting i livene deres.

– Når jeg ber om tilgang til å filme ting som er vanskelig også, så er jo det noe annet enn å filme konfirmasjoner og skoleavslutninger. Det har vært litt tøft for dem, sier han.

Men sammen har de hatt mange gode samtaler. I de samtalene har også Elvebakk delt av sine erfaringer. Selv er han født i en tid der homoseksualitet var straffbart.

– Da jeg gikk på barneskolen ble homoseksualitet som sykdom fjernet. Jeg hadde en helt annen bakgrunn som skeiv enn ungdommene jeg har møtt. Min ungdomstid på 70- og 80-tallet var ikke noe hyggelig.

Han anser det som viktig at også de bak kameraene deler, at de ikke bare sitter der som en vegg, men tør å vise sårbare sider av seg selv som personer, og ikke bare som regissør og fotograf.

Hendene for øynene

Når de fire ungdommene fikk se filmen for første gang, var det lenge siden produksjonen hadde sluttet å filme, og det var gått fire år siden prosjektet først begynte.

– Ungdom har en evne til å glemme ting, og kanskje spesielt ting som er vanskelig. Så de husket ikke helt hva de hadde vært med på. Noen av dem satt med henda over øynene gjennom halve visningen og var flaue over hvordan de så ut for noen år siden.

– Men for meg er det kjempeviktig at de er stolte over filmen, at de vil snakke om den og at de føler at den representerer dem. Da er det mye mer stas å lansere den, sier Elvebakk.

Han er spent på responsen i inn- og utland, og på om ungdom utenfor Norge også klarer å kjenne seg igjen. Allerede har han fått gode tilbakemeldinger. Filmen har blitt vist på nordiske filmdager i Lübeck i Tyskland, og er for tiden aktiv i to filmfestivaler i USA. Den er også på turné i Belgia, på barnefestivalen JEF, og er allerede vist i åtte ulike byer i Nederland. Onsdag 2. mars vises «Hei Verden» på Vega Scene og fredag 4. mars på Vika kino. Begge dager klokken 18.00.

– Den vant publikumsprisen både under Oslo Pix og Tromsø internasjonale filmfestival junior. Det er utrolig gøy.

Elvebakk synes det er stas å være i konkurranse med andre dyktige norske dokumentarfilmskapere, og lar seg inspirere av andre.

– Det er deilig å ha dyktige kolleger rundt seg, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen