Film

Knask eller korona med «Familien Addams 2»

Årets Halloween-film for småtrollene er en skuffende oppfølger, enda mer uinspirert og umorsom enn forgjengeren, «Familien Addams».

2

FILM

«Familien Addams 2»

Regi: Greg Tiernan & Conrad Vernon

USA/Ca. – 2021

De morbide vitsetegningene til Charles Addams dukket først opp i Wes Andersons favorittmagasin The New Yorker i 1938, og har siden den gang blitt en del av den amerikanske kulturarven. Mange forbinder den galgenhumoristiske kjernefamilien med spillefilmene fra nittitallet, eller eventuelt (hvis de er noen generasjoner eldre) TV-serien med knipse-kjenningsmelodien fra sekstitallet. Jeg håper virkelig at ingen vil forbinde dem med dataanimasjonene. Det ville være en tragedie om yngre generasjoner tror at disse kyniske salgsproduktene representerer Addams-familien på en respektfull måte, siden de skrubber bort all særpreg og personlighet i jakten på rask profitt.

For drøyt ti år siden jobbet Tim Burton med en stop-motion-animasjon i «Nightmare Before Christmas»-stil om familien Addams, og det er vanskelig å forestille seg noen på kloden som ville være bedre egnet til å filmatisere denne gotisk-groteske familien. Prosjektet ble dessverre skrinlagt etter at rettighetene skiftet hender, og isteden ble vi avspist med en syntetisk barnefilm. Tim Burton startet nylig innspillingen av Netflix-serien «Wednesday», som tar for seg studietiden til datteren i Addams-familien – så alt ordnet seg til slutt. Men før den tid fortsetter den dataanimerte «Familien Addams», med en oppfølger som sender dem på biltur gjennom USA.

Et underutviklet konsept rappet rett fra «The Addams Family»-tegnefilmserien, som ble kjapt skrinlagt etter TV-premieren i 1973. Resten av «Familien Addams 2» ser ut til å være kopiert fra Adam Sandlers lukrative «Hotell Transylvania»-filmer (særlig «Hotell Transylvania 3: Monsterferie»), der manuset bare er en løs skisse som skyfler hovedpersonene fra den ene løsrevne episoden til den andre. Datteren Wednesday Addams boikotter familiemiddagene etter et nederlag på skolens vitenskapsmesse, så pappa Gomez bestemmer seg for å dra med hele klanen på campingferie i deres usedvanlig romslige bobil. Like før avgang får Gomez og Morticia besøk av en advokat, som hevder at Wednesday ble forbyttet på sykehuset etter fødselen og ikke egentlig er datteren deres. Sikkert bare en tilfeldighet at dette skjer like etter at den onde forskeren Cyrus Strange blir veldig interessert i Wednesdays skoleprosjekt om DNA-spleising.

Familien Addams 2.

Fremfor å sende Addams-familien på kollisjonskurs mot de mest absurde områdene i Amerika nøyer denne fantasiløse filmen seg med å la dem hoppe i tønne ned Niagara-fossen, kose seg på stranden i Miami, fortelle leirbålhistorier ved Sleepy Hollow og sprenge i stykker Grand Canyon. I mellomtiden forelsker sønnen Pudsley seg i grisepiken Ophelia, mens Onkel Fester gradvis forvandler seg til et blekksprutmonster etter å ha blitt utsatt for Wednesdays DNA-eksperimenter. Gomez strever med å få kontakt med datteren, som til slutt rømmer hjemmefra sammen med butleren Lurch – i håp om å bli gjenforent med sine biologiske foreldre i California.

I likhet med forrige film er «Familien Addams 2» regissert av Greg Tiernan og Conrad Vernon, som sto bak den definitivt ikke barnevennlige dataanimasjonen «Sausage Party» (2016). Radarparet ser ut til å takle oppgaven med likegyldig resignasjon, og den eneste gangen de ser ut til å ha et snev av entusiasme er når de får sjansen til å lirke inn noen vittigheter for oss voksne – inklusive en småmorsom sekvens der Wednesday gjenskaper klimakset i «Carrie» under en skjønnhetskonkurranse for småjenter i Texas. Jeg tipper også at referansen til Robert Eggers «The Lighthouse» (alle barns store favorittfilm!) ble sneket inn under radaren til studiosjefene.

Originalversjonen kan skilte med en imponerende samling overkvalifiserte stemmeleggere, som inkluderer Oscar Isaac, Charlize Theron og Bill Hader. Her hjemme er som vanlig filmen dubbet på norsk for smårollingene, med rutinert hjelp av Mathilda Gressberg, Jan Gunnar Røyse og Cathrine Bang Norum. Figurdesignet er fortsatt en trofast gjenskapelse av illustrasjonene til serieskaperen Charles Addams, men dataanimasjonen virker mye billigere og slurvete denne gangen.

Det er imponerende at det måtte fire manusforfattere til for å skrive «Familien Addams 2», som knapt ser ut til å være skrevet av noen i det hele tatt. Dette føles mest som en filmatisering av en bunke notater fra studiomellomsjefer og markedsfolk, som desperat prøver å «maksimalisere inntektsgrunnlaget» ved å bedra alt Addams-familien står for. Så den groteske humoren, gotiske stilen og antiautoritære tonen må vike til fordel for stusselig slapstick, breakdansing, bajaseri med bajs, flaue popkulturelle referanser og en helt forferdelig temasang av Christina Aguilera. Ellers er lydsporet proppfullt av ekstremt malplassert partypop fra blant andre Rock Mafia, Trill Zilla, Afrojack og Megan Thee Stallion (nei, dessverre ikke «WAP»). Det sier nesten seg selv at alt ender med sang og dans, sånn som dataanimerte barnefilmer hadde en lei tendens til å gjøre for rundt ti år siden. Bånn i Halloween-bøtta, virkelig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen