4
FILM
«Antlers»
Regi: Scott Cooper
USA/Mex./Ca. – 2021
Guillermo del Toro har produsert filmen, som er regissert av prisvinneren Scott Cooper (Oscar-nominerte «Crazy Heart», «Black Mass»). «Antlers» har dessuten stort utbytte av et elegant filmfoto av Florian Hoffmaister, og et stemningsfullt musikkspor av Oscar-nominerte Javier Navarette. Så vi snakker høy kvalitet her. I likhet med de beste eksemplene på moderne arthouse-skrekk er «Antlers» mest opptatt av det skumle og sykelige som bobler under overflaten. Ja, det er et oppriktig truende monster her, men de virkelig uhyggelige tingene skjer før udyret åpenbarer seg. Jeg mistenker at denne nybølgen med gravalvorlige grøssere for voksne til dels er et resultat av at den amerikanske filmbransjen har så godt som sluttet å produsere mellombudsjettfilmer.
Markedet for komplekse dramaer har forduftet, og ingen er særlig interesserte i å finansiere for eksempel et psykologisk portrett av en schizofren kvinnes religiøse vrangforestillinger, en datters eksistensielle angst over å se sin mor bli fortært av demens, eller søsken som sliter med traumene fra seksuelt misbruk. Ikke akkurat kommersielt gangbare temaer. Men hvis man forteller disse historiene som metaforiske grøssere er det mye lettere å tiltrekke seg produsenter, noe som langt på vei forklarer «Saint Maud», «Relic» og nå «Antlers». Ved å plugge seg rett inn i underbevisstheten vår treffer disse filmene samtidig noe dypere, vondere og engasjerer oss på en mer direkte måte enn de ellers ville ha gjort.
[ «Halloween Kills» melker skrekknostalgien til siste bloddråpe ]
«Antlers» slår ikke fullt hardt som de andre filmene jeg ramset opp her, men er fortsatt en virkelig velregissert grøsser preget av tung atmosfære, gravalvorlig tungsinn og anspent ubehag. Regissør Scott Coopers spesialitet er sosialt bevisste skildringer av nedkjørte mennesker i en skakkjørt verden, og han tegner et pessimistisk portrett av et USA i forfall. «Antlers» utspiller seg i en rural småby i Oregon, som er rammet hardt av arbeidsløshet, fattigdom, rusmisbruk og håpløshet. Et sted der folk har gitt opp. Konstant omgitt av gråvær, regn og tett tåke. På radioen hører vi krisetall om opioidkrisen, mens høyrepopulistiske politikere skriker valgløfter om å gjenopplive kullindustrien. Hit har barneskolelæreren Julia Meadows (Keri Russell) vendt tilbake etter en lang flukt fra barndomstraumene. Julia flyttet hjemmefra som tenåring, langt bort fra en oppvekst preget av seksuelt misbruk, mens hun etterlot lillebroren Paul alene med faren som mishandlet dem begge. Paul (Jesse Plemons) vokste opp til å bli byens sheriff, og nå er faren deres endelig død.
[ «Flukt» er en sympatisk, innsiktsfull og vellaget animert drama-dokumentar (+) ]
Forholdet mellom søsknene er preget av avstand, selv om de ‘bor sammen under samme tak i barndomshjemmet. På jobben som barneskolelærer er Julia frustrert over at hun ikke får kontakt med elevene, og er særlig urolig over oppførselen til Lucas (Jeremy T. Thomas). En underernært guttunge som bærer preg av mishandling og psykiske problemer. Julia ser et gjenskinn av sine egne traumer i Lucas, og prøver å hjelpe ham – uten å ane akkurat hvor seriøse problemer han har. Det er i alle fall ikke et sunnhetstegn at Lucas har den narkomane faren Frank (Scott Haze) og lillebroren Aiden (Sawyer Jones) innelåst på loftet, der han forer dem med rått kjøtt og døde dyr. Pappa Frank ble angrepet av noe unaturlig mens han produserte metamfetamin i en nedlagt kullgruve, og nå er han i ferd med å forvandle seg til noe forferdelig.
I mellomtiden oppdager sheriff Paul ille tilredte lik i skogen, mens stadig flere folk forsvinner fra lokalmiljøet. Så, ja. «Antlers» er en skrekkfilm om en mytologisk monster som angriper forsvarsløse ofre, og røsker dem i filler. Men det er like mye en film om hvordan traumer kan ødelegge oss innenfra og forvandle oss til noe umenneskelig. Scott Cooper er på tryggest grunn når han kan hale ut den dårlige stemningen til vi sitter i helspenn, mens han observere folk som bærer blytunge bekymringer på skuldrene. Ikke like fokusert når han prøver å vikle inn sosiale kommentarer om miljøvern, USAs overgrep på den indianske urbefolkningen, og sender veteranen Graham Greene inn for å ramse opp eksposisjon om folketroen rundt Wendigo-demoner. Aldri en god ide å blande for mange metaforer samtidig i filmer som dette. «Antlers» ble spilt inn tilbake i 2018, og utsatt gjentatte ganger på grunn av pandemien.
[ Filmmonsteret Candyman er gjenferdet av USAs rasistiske fortid (+) ]
Flere scener som dukket opp i de første trailerne er ikke inkludert i den ferdige filmen, noe som antyder litt fikling på klippebordet. Det er lett å mistenke at elementer som utviklet Wendigo-mytologien og dykket dypere ned i psykologien til hovedpersonene ble snauset bort for å gi filmen raskere fremdrift. Det føles i alle fall som om noe mangler her. «Antlers» fiser litt ut fremfor å bygge seg opp i intensitet, men Cooper forteller historien med oppriktig omtanke og høyt ambisjonsnivå. Så dette er fortsatt essensiell saker for alle som setter pris på alvorstung Halloween-uhygge.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
