Film

«Free Guy» – mer underholdende enn ventet

Dataspill fungerer sjeldent på film, men «Free Guy» fungerer bedre enn de fleste.

Ryan Reynolds i «Free Guy» en spillefilm tuftet på et dataspill som fungerer bedre enn mange av forgjengerne.

4

FILM

«Free Guy»

Regi: Shawn Levy

USA/Ca./Ja. - 2021

Dataspill og film er to helt ulike kunstformer, med veldig forskjellige spilleregler. Dessuten er filmene ofte er laget av folk med minimale kunnskaper om spillmediet. «Free Guy» er et unntak, og er betydelig mer underholdende enn forventet. En påkostet «summer blockbuster» med en sløy sans for humor, som er iscenesatt av folk som i det minste har basiskunnskaper om hvordan onlinespill fungerer i praksis. Det er i utgangspunktet ikke et kjempegodt tegn at filmen er regissert av Shawn Levy, mannen bak helt forferdelige «Cheaper by the Dozen» (2003), Ashton Kutcher-komedien «Just Married» (2003) og «Night at the Museum»-filmene. Sånt er vanskelig å tilgi, selv om Levy har blitt en stødigere regissør med årene. Dette er fyrens første spillefilm på sju år, men han har vært travelt opptatt som utøvende produsent og regissør for Netflix-suksessen «Stranger Things». Levy legger seg på en mer familievennlig tone enn materialet fortjener (filmen har fått tolvårsgrense her hjemme), men får fortsatt dette til å fungere over all forventning – både som godhjertet sci-fi-familiekomedie, rom-com, spill-satire og actionfylt storproduksjon.

Hver eneste dag er den samme dagen for gladgutten Guy (Ryan Reynolds), en sprudlende optimistisk bankekspeditør som konstant blir utsatt for brutale ran, mishandling og ydmykelser. Hvis han mot formodning overlever frem til kvelden tar Guy noen øl på stranden sammen med sin bestevenn; den enfoldige bank-sikkerhetsvakten Buddy (Lil Rel Howery). Så våkner han opp, og gjør akkurat det samme igjen. Guy er lykkelig uvitende om at han bare er en ikke-spillbar figur i et sideoppdrag i onlinespillet «Free City». En blanding av «GTA Online» og «Fortnite», der spillerne utfolder sine maktfantasier med kriminelle pøbelstreker, kreative voldsomheter og grov mishandling av NPC-figurer. Denne rutinen brytes da Guy en dag får øye på spilleren Molotov Girl (Jodie Comer), og forelsker seg.

Ryan Reynolds i «Free Guy» en spillefilm tuftet på et dataspill som fungerer bedre enn mange av forgjengerne.

Guy får selvbevissthet, samler erfaringspoeng og utvikler verdens første kunstige bevissthet. Ute i virkeligheten er Molotov Girl egentlig Millie, en deprimert dataprogrammerer som skapte kildekoden til «Free City» sammen med bestekompisen Keys («Stranger Things»-kjenningen Joe Keery). Hun saumfarer «Free City» på jakt etter beviser til et søksmål mot den parodisk ufyselige spillselskap-konsernsjefen Antoine (Taika Waititi), som stjal alt det harde arbeidet deres. Guy stiller entusiastisk opp for å hjelpe Millie, uten å ane at de kommer fra to helt forskjellige verdener. En livskrise som blir desto mer seriøs etter at de oppdager at Antoine aker å slette hele «Free City» etter lanseringen av oppfølgeren «Free City 2».

Denne hovedrollen representerer et kledelig stilskifte for Ryan Reynolds, som selv har produsert «Free Guy» via sitt selskap Maximum Effort. Han har gjort det til et varemerke å spille sarkastisk-kyniske rollefigurer, men Guy er det stikk motsatte; en barnlig og rørende uskyldig skikkelse drevet av gode intensjoner og et rent hjerte. Taika Waititi ser imidlertid ut til å ha det litt for morsomt i rollen som den sleske konsernsjefen Antoine, og spiller alt mye bredere enn skuespillerne rundt ham. Jeg kan ikke påstå at den interne logikken i «Free Guy» er hundre prosent klippestødig, men plottet er mer gjennomarbeidet enn man kunne forvente fra en såpass familievennlig komedie. Hvis dette høres mer enn litt ut som «Ready Player One», så har det sin naturlige forklaring - siden de deler samme manusforfatter: Zak Penn.

Utkarsh Ambudkar og Joe Keery.

Jeg vil faktisk påstå at «Free Guy» fungerer bedre enn «Ready Player One»; filmen ikke er like dynket i overfladisk varemerke-nostalgi, og Shawn Levy har åpenbart en bedre fingerspissfølelse for hvordan onlinespill fungerer enn Steven Spielberg. Han har lirket inn en masse vittige bakgrunns-detaljer, sammen med en stor antall gjestespill; både fra grovt overbetalte YouTubere og flere kjente navn som neppe bør avsløres her. Det er vanskelig å påstå at «Free Guy» er banebrytende original, og det er lett å ramse opp en masse åpenbare inspirasjonskilder; fra «The Truman Show» og «Tron» til «Lego-filmen» og «Groundhog Day». Filmen våger heller ikke å si noe om kynismen som driver denne typen «freemium»-onlinespill, med alt det innebærer av skitne triks for kontant å lure spillerne til å punge ut penger.

Historien blir i overkant Spielbergsk-sentimental mot slutten, men «Free Guy» er fortsatt oppriktig morsom, konsekvent underholdende og veldig lett å like. Skal heller ikke se bort ifra at denne filmen sørger for at vi får et snev av dårlig samvittighet neste gang vi morer oss med å plage forsvarsløse fotgjengere i «Grand Theft Auto V».