«The Suicide Squad» er en av årets livligste blockbustere

5

FILM

«The Suicide Squad»

Regi: James Gunn

USA - 2021

Dette var gøy! «The Suicide Squad» er dessuten den hittil friskeste og mest oppfinnsomme superheltfilmen fra DC. En stund så det ut til at filmkarrieren til James Gunn var over for godt. En gruppe høyreekstreme aktivister (under ledelse av «Alt-right»-konspirasjonsteoretikeren Mike Cernovich) prøvde å forvandle metoo-bølgen til et republikansk masseødeleggelsesvåpen - ved å saumfare sosiale medier med lupe, på jakt etter ammunisjon mot kritikere av Donald Trump. Etter å ha gravd seg dypt ned i Twitter-feeden til James Gunn fant de noen sleivete morsomheter han hadde skrevet ti år tidligere, og startet en massiv hatkampanje for å ruinere karrieren hans. En ren hevnaksjon fordi Gunn hadde våget å gjøre narr av Trump. Disney-konsernet fikk panikk, og sparket Gunn som regissør for Marvel-filmen «Guardians of the Galaxy Vol. 3». Heldigvis bare en midlertidig seier for de høyreekstreme trollene, siden Gunn umiddelbart ble hodejeget av konkurrenten Warner Bros. (og deretter ønsket velkommen tilbake av Disney).

Gunn var ansett som et så stort kupp for Warner at han fikk totalt frie tøyler til å forme «The Suicide Squad» etter sine egne sensibiliteter, noe som er uvanlig for et studio som ofte er notorisk for å kneble regissørene sine. David Ayer gikk igjennom et lite helvete under produksjonen av forgjengeren «Suicide Squad» (2016), som ble et offer for studioinnblanding, omfattende omfilminger og til slutt klippet istykker av produsentene. Resultatet var deretter; et skrekkeksempel på hva som kan skje når kommersielle hensyn kveler livet av den kreative friheten. Den frittstående oppfølgeren «The Suicide Squad» er det stikk motsatte, og alt forgjengeren burde ha vært: et utsøkt underholdende skoleeksempel på hva man kan oppnå hvis en dyktig regissør får en sjelden mulighet til å boltre seg i fri dressur.

[ Kvinnene tar styringen i superuniverset (+) ]

Gunn klarte dessuten å trumfe igjen om at «The Suicide Squad» fikk streng R-aldersgrense i USA, med alt det åpner opp av røff språkbruk, morbid humor og overdrevne voldsomheter. Så dette er en film som er nærmere Gunns sensibiliteter enn de forholdsvis familievennlige «Guardians of the Galaxy»-filmene, selv om han får nok en mulighet til å utfolde sin svakhet for eksentriske outsidere som danner sin egen, dysfunksjonelle familie. James Gunn har plukket ut et bredt utvalg av de mest absurde superskurkene og antiheltene fra det overfylte arkivet til DC Comics, men jeg ville neppe bli for tett knyttet til dem. Han avliver over halvparten av de kjente navnene på rollelista innen åpningsteksten kommer, og flere omkommer innen filmen er over.

Den aller største skurken her er som vanlig den amoralske byråsjefen Amanda Waller (Viola Davis), som samler sammen nok et B-stjernelag med straffedømte superskurker for et selvmordsoppdrag. Bananrepublikken Corto Maltese har vært åstedet for et statskupp, og Waller sender et nytt «Task Force X»-team inn i området for å sprenge nazi-laboratoriet (hi-hi) Jotunheim. Rick Flag (Joel Kinnaman) har igjen ansvaret for operasjonen, og kaos-prinsessen Harley Quinn (Margot Robbie) er selvsagt på plass. Will Smiths Deadshot får en verdig erstatter i hardhausen Robert «Bloodsport» DuBois (Idris Elba), som soner en livstidsdom etter å ha skutt ned Superman med kryptonitt-kuler. Han presses til å delta i oppdraget for å forhindre at Waller slenger hans tenårige datter Tyla (Storm Reid) i Belle Reve-fengselet for butikktyveri.

[ Morsomt fornøyelsescruise så lenge det varer ]

Teamet inkluderer den snakkende hvithai-halvguden King Shark (perfekt stemmelagt av Sylvester Stallone), som har tosifret IQ og en lei tendens til å spise opp folkene han møter. Den patologisk-patriotiske spradebassen Christopher «Peacemaker» Smith (John Cena) er villig til å spise flere sekker med kuk for fred, sympatiske Cleo «Ratcatcher 2» Cazo (Daniela Melchior) kan kontrollere gnagere sammen med sin tillitsfulle kjælerotte Sebastian, mens Abner «Polka-Dot Man» Krill (David Dastmalchian) er en kronisk deprimert stakkar med ekstreme morskomplekser, som skyter etsende polkadotter på fiendene sine.

Mellom dem og Jotunheim står hele hæren i Corto Maltese, og inni Jotunheim-laboratoriet venter Starro: en telepatisk sjøstjerne på størrelse med en Godzilla på skuldrene til en annen Godzilla. Alt dette er omtrent like ellevilt som det høres ut, men James Gunn klarer å balansere humoren med litt patos og noen øyeblikk som faktisk har litt følelsesmessig dybde. Kanskje ikke i like sterk grad som i «Guardians of the Galaxy»-filmene, men nok til at vi bryr oss hva som skjer med den harde kjernen av antihelter.

[ Joachim Trier fullfører sin Oslo-trilogi med en varm, morsom og mektig film som hyller kjærligheten og Oslo (+) ]

Gunn holder seg forholdsvis tett til åttitallets «Suicide Squad»-tegneserier av John Ostrander (som også dukker opp i en rask gjesterolle som fengselslege), men tonen her fortsatt veldig James Gunn. Med alt det innebærer av oppriktig morsomme replikker, oppfinnsomme ideer, absurde situasjoner og gørrete gøy.

Mens forgjengeren bar preg av floppsvette, konflikter og resignasjon, er «The Suicide Squad» et entusiastisk overskuddsprosjekt der det er åpenbart at alle foran og bak kamera har hatt det skikkelig festlig. Sånt smitter. Det er vanskelig å tenke seg at vi vil få sjansen til å se en friskere, mer oppfinnsom og underholdende blockbuster på kino i år! P.S. I likhet med Marvel har DC skjønt at streaming er fremtiden, så John Cena har allerede spilt inn en «Peacemaker»-avleggerserie som slippes på HBO Max til neste år. Også den skrevet og regissert av Gunn, som forhåpentligvis vender tilbake for å iscenesette neste selvmordsoppdrag.