Film

«Rettferdighetens ryttere»: Denne vil stå igjen som en av årets beste filmer

I den danske filmen «Rettferdighetens ryttere» legger en gruppe skadede mennesker ut på et blodig korstog.

5

DRAMA

«Rettferdighetens ryttere»

Regi: Anders Thomas Jensen

Danmark - 2020

Årsaken til at danskene jevnt over lager så mye bedre filmer enn oss i Norge er ikke først og fremst fordi vi mangler regissører av samme kaliber som for eksempel Thomas Vinterberg og Lars von Trier. Det gjør vi definitivt, absolutt og utvilsomt, men den største forskjellen er kvaliteten på manusene. Danmark har noen fordømt dyktige manusforfattere, og Anders Thomas Jensen er en av de store mesterne i faget. Han har skrevet over førti manus, og står bak flere av de ypperste filmene laget i Danmark de siste tjue årene. Jensen har bare regissert fem av dem selv, deriblant «Blinkende lygter» (2000), «De grønne slagtere» (2003) og «Adams epler» (2005) - alle med kompisene Mads Mikkelsen og Nikolaj Lie Kaas i sentrale roller (Nicolas Bro har dessuten dukket opp i fire av dem).

Nå gjenforenes dette stjernelaget for nok en eksentrisk, uforutsigbar sjangerblanding om skakkjørte outsidere, som spenner over et kilometerbredt spekter av følelser. Fra den dypeste tragedie til ellevill komikk, og rett tilbake igjen. På overflaten er «Rettferdighetens ryttere» en actionthriller om en sint mann som hevner drapet på sin kone, men under overflaten er dette en ettertenksom utforskning av komplekse filosofiske ideer rundt tragiske tilfeldigheter, døden, meningen med livet og vår usikre plass i den store helheten.

Historien starter i Tallin, mens en prest bestiller en brukt sykkel som julegave til niesen sin, og uforvarende skaper en sommerfugleffekt med tragiske ringvirkninger. Denne sykkelen blir stjålet fra en togstasjon utenfor København, og tilhørte 16-åringen Mathilde (Andrea Heick Gadeberg) – som etter en serie tilfeldighet ender opp i en togvogn sammen med moren Emma (Anne Birgitte Lund) under en voldsom ulykke. Elleve personer omkommer, inklusive mamma Emma.

Mathilde overlever med sjokkskader, og må takle tomrommet sammen med sin fraværende far Markus (Mads Mikkelsen). En stram, stoisk yrkessoldat som vender hjem til Danmark etter lang tjeneste i Afghanistan. Markus er definitivt ikke utrustet for å takle sorgen til en tenårig datter han knapt kjenner, eller hjelpeløsheten som bobler opp i ham selv. En forknytt ball av innstengte følelser, som bare er i stand til å kommunisere med blindt raseri og stump vold. Så for hans del passer det perfekt at den statistiske matematikeren Otto Hoffman (Nikolaj Lie Kaas) ringer på døren sent en kveld.

Otto befant seg på det samme toget, og ga sin sitteplass til Emma sekunder før hun ble drept. Han tror ikke på tilfeldigheter, og har håndfaste beviser på at dette ikke var en ulykke. Det var et attentat mot gjenglederen Johan «Ørnen» Ulrichsen og hans advokat, som begge ble drept under togkollisjonen. Ørnen var i ferd med å vitne mot sine tidligere kumpaner i den kriminelle motorsykkelgjengen Riders of Justice, inklusive rivalen Kurt «Tandem» Olesen (Roland Møller).

Denne nyheten gir Markus muligheten til å rette de vanskelige følelsene mot et spesifikt mål: å ta en nådeløs hevn på alle som forårsaket konas død. Ja, dette blir startskuddet for noen hemningsløst brutale skuddvekslinger og herfra er det lett å anta hva som vil skje, men «Rettferdighetens ryttere» rir videre i helt andre retninger. Otto rekrutterer to tilsvarende eksentriske kollegaer for å grave opp informasjon om gjengmedlemmene. Tvangsneurotiske Lennart (Lars Brygmann) har psykiske problemer av et format som har brent ut to dusin psykologer. Datageniet Emmenthaler (Nicolas Bro) har store utfordringer med sinnemestring, impulskontroll og lidenskap for Valthorn. Etter hvert blir den ukrainske sexslaven Bodashka (Gustav Lindh) også en del av denne dysfunksjonelle surrogatfamilien.

Skadede mennesker har en tendens til å finne hverandre, og dette blodige korstoget blir en slags kollektiv terapitime for dem alle.

«Rettferdighetens ryttere» er et skoleeksempel på hvordan man skriver et manus der handlingen er bygget rundt rollefigurene, fremfor å skape rollefigurer som passer inn i historien du vil fortelle. Anders Thomas Jensen er så rutinert som manusforfatter at han selvsikkert kan leke seg med forventningene våre, og en så dyktig regissør at han får det aller beste ut av skuespillerne sine. Mads Mikkelsens betydelige fysiske nærvær sørger for at han ikke behøver å gjøre mye for å få oss til å skjønne at Markus er en dypt traumatisert mann midt i en spektakulær livskrise, der dirrende uro bobler under fasaden. Han gjør nok en imponerende prestasjon, men det gjør sannelig også medspillerne hans. Anders Thomas Jensen tilbyr dem alle saftige roller fulle av interessante nyanser.

«Rettferdighets ryttere» har den samme blandingen av det groteske, triste, vanskelige og hysterisk morsomme som Jensens tidligere filmer, men er trolig det mest vellykkede han noensinne har laget. Thomas Vinterbergs «Et glass til» gjensto som en av fjorårets beste filmer. I år vil «Rettferdighetens ryttere» gjøre akkurat det samme. Bare tenk om vi hadde kompetansenivået til å skrive filmmanus som dette her hjemme!


Mer fra Dagsavisen