Film

Anmeldelse «Familien Mitchell mot maskinene»: Familie med overskudd

Hvis verden var normal ville «Familien Mitchell mot maskinene» vært en av de store familiefilmene.

5

FILM

«Familien Mitchell mot maskinene»

Regi: Michael Rianda & Jeff Rowe

USA/Ca./Fr. – 2021

«Familien Mitchell mot maskinene» er en kostbar Sony-dataanimasjon som skulle settes opp på kino verden rundt under tittelen «Connected». Etter flere utsettelser ble originaltittelen døpt om til «The Mitchells vs. The Machines» og kjøpt opp av Netflix, for over 900 millioner kroner. Vel anvendte penger, viser det seg. «Familien Mitchell mot maskinene» er et konstant gøyalt overskuddsprosjekt; preget av den typen anarkistisk kreativitet som kjennemerker filmene til radarparet Chris Miller og Phil Lord. Folka bak blant annet «Det regner kjøttboller» (2009) og «Lego-filmen» (2014). De fikser dette med å lage kommersielle storfilmer som fortsatt føles personlige, og som appellerer like mye til oss voksne som barn. Vel, bortsett fra actionkomedien «21 Jump Street», som strengt tatt ikke er særlig barnevennlig.

Miller og Lord nøyer seg med å produsere denne gangen, akkurat som de gjorde med den fabelaktige dataanimasjonen «Spider-Man: Into the Spider-Verse» (2018). «Familien Mitchell mot maskinene» sikter også inn en litt eldre aldersgruppe, og følger omtrent samme visuelle veikart; der flere forskjellige animasjonsstiler klaskes sammen, med håndtegnede detaljer plassert oppå dataanimasjonen. Manus og regi er denne gangen overlatt til «Gravity Falls»-veteranene Michael Rianda og Jeff Rowe, som forteller en personlig-apokalyptisk sci-fi-historie inspirert av familien til førstnevnte.

«Familien Mitchell mot maskinene»

Dette er så vidt jeg kan huske den eneste dataanimerte familiefilmen som klarer å lirke inn referanser til blant annet Rainer-Werner Fassbinder, Steven Kings «Maximum Overdrive», Lynne Ramsay og Hal Ashby. Sånt varmer hjertet litt ekstra for oss filmnerder. Tenåringen Katie Mitchell har viet livet til å lage ambisiøse YouTube-kortfilmer, de fleste med familiehunden Monchi i hovedrollen. Hun har et anstrengt forhold til pappa Rick; en velmenende klodrian som liker villmarksliv, skrutrekkere og ikke kan begripe hvorfor alle er så opptatt av mobiltelefoner, laptoper og duppeditter. Han skjønner seg ikke på datterens fjasete kortfilmer, og har slett ikke troen på at hun kan gjøre en levebrød på sånt tullball. Nå skal Katie endelig starte filmstudier i Los Angeles, og kan ikke komme seg ut av familiehjemmet fort nok. I et impulsivt og lite overveid forsøk på å reparere forholdet til datteren kansellerer Rick flybilletten hennes, og bestemmer seg for å dra hele familien ut på en improvisert biltur hele veien fra Michigan til California. Hva kan vel være bedre enn å få sjansen til å tilbringe en uke sammen i en trang stasjonsvogn?

På samme tid avduker techkonsernet PAL deres hittil største oppfinnelse; robotassistenten PAL MAX – som umiddelbart blir kontrollert av et ustabilt, Siri-aktig operativsystem (stemmelagt av Olivia Colman). Hun er fast bestemt på å ta hele menneskeheten til fange og skyte alle rett ut i verdensrommet. Familien Mitchell forskanser seg i en forsoffen dinosaur-veikro i Kansas da robotapokalypsen kommer, og unngår å bli tatt til fange på ren flaks.

De får selskap av to defekte PAL MAX-roboter ved navn Eric og Deborahbot 5000 (stemmelagt av «Saturday Night Live»-veteranene Beck Bennett og Fred Armisen), og innser at menneskehetens skjebne står og faller på familiens evne til å samarbeide. Noe som blant annet innebærer å overvinne en primitiv stamme med blodtørste Furby-dukker, et kjøpesenter fullt av iltre husholdningsredskaper og en enorm hær av drapsroboter.

«Familien Mitchell mot maskinene»

Etter å ha startet opp som en familiedrama om det dysfunksjonelle forholdet mellom en far og datter blir «Familien Mitchell mot maskinene» gradvis villere, mens skribleriene fra Katies notatbøker og kortfilmer tar over virkeligheten og fantasien løper løpsk. En del av disse tingene burde strengt tatt ikke fungere, og en spilletid på nesten to timer burde bli utmattende – men filmen er så drevet av entusiasme, hjertevarme og kreativitet at alt passer perfekt sammen.

Det hjelper selvsagt også at «Familien Mitchell mot maskinene» ser helt fantastisk ut, og er en av de oppriktig morsomste filmene jeg har sett på lang tid. Stappfull av snedige detaljer, vittige kommentarer, perfekt timing og skarpe observasjoner. Alle meme-referansene vil muligens ikke gjøre filmen særlig tidløs (la gå at Nyan Cat har rukket å bli ti år nå), men bidrar til at den føles frisk og zeitgeist-bevisst. At «Familien Mitchell mot maskinene» slippes på Netflix forsikrer at vi kan se den med originalt lydspor (og stemmeskuespillere som Danny McBride, Abbi Jacobson og Maya Rudolph), noe som selvsagt er en stor bonus for oss over barneskolealder. Men når det er sagt er filmen også tilgjengelig med skikkelig solid dubbing på norsk – så fritt valg! Dette er uansett en av årets hittil få positive overraskelser, og en sann fornøyelse fra begynnelse til slutt.

«Familien Mitchell mot maskinene» er tilgjengelig på Netflix.


Mer fra Dagsavisen