Film

Filmskaperen som ga verden «Round Midnight» er død

Bertrand Tavernier var en av sin generasjons store filmskapere. I Norge brakte han jazzen og Dexter Gordon til kinoene i «Round Midnight», men også en rekke franske filmer av fin kvalitet.

Bertrand Tavernier er død, 79 år gammel. Det bekrefter det franske Lumiére-instituttet, et filmens nasjonalmuseum i Lyon i Frankrike der regissøren og manusforfatteren virket som president i en årrekke. Dødsårsaken antas å være forbundet med en langvarig betennelse i bukspyttkjertelen. Han var aktiv til det siste, blant annet med en planlagt filmatisering av en Russell Banks-roman og utskrivingen av et nytt bind i hans betydningsfulle oppslagsverk «50 years of American Cinema», ifølge bransjemagasinet Variety.

Tavernier skulle bli en av de store franske filmskaperne i generasjonen som kom etter de såkalte «nybølge»-regissørene. Han la jusstudiene på hylla og begynte å skrive filmkritikk i stedet, og som så mange av de franske filmkritikerne ble dette kimen til en filmkarriere på egen hånd også for Tavernier. Han fikk på ett tidspunkt muligheten til å jobbe med Jean-Luc Godard, men var i motsetning til sine noe eldre forgjengere mer interessert i vanlige mennesker og arbeiderklassen, enn i stilstudier skapt rundt borgerskapet.

Det store gjennombruddet

Tavernier lagde sine første filmer på 1970-tallet, og fikk internasjonalt fotfeste allerede med debutspillefilmen «Urmakeren» som vant priser på festivalen i Berlin. Hovedrollen i historien som bygde på en George Simenon-krim, ble spilt av Phillipe Noiret, som siden skulle bli en gjenganger i Taverniers filmer.

Det store gjennombruddet kom i 1981 med filmen som på norsk het «En ukes frihet» («Une Semaine de Vacance»), med Nathalie Baye som en lærer som tar en uke fri for å finne ut hva hun vil med livet sitt. Selv om Tavernier senere skulle lage filmer i flere sjangre, kom ha alltid tilbake til det menneskenære og til utforskningen av de store moralske spørsmålene, som i Jim Thompson-filmatiseringen «Rent bord», for anledningen med handling lagt til Vest-Afrika og med Philippe Noiret og Isabelle Huppert i de hardkokte rollene.

Hans to neste filmer er kanskje dem han huskes aller best for. «En søndag på landet» (1984), om en enkemann og maler som samler sine nærmeste til ukentlige søndagsmiddager. Det er det man kan kalle en erketypisk fransk film som vant regiprisen i Cannes i tillegg til en rekke andre priser, og som fikk mange tilhengere blant frankofile også på kino i Norge i en tid da fransk film var synonymt med kvalitet.

Knyttet bånd over Atlanteren

Taverniers filmspråk skulle vise seg å være svært universelt, og han skulle snart knytte bånd mellom fransk kultur og amerikansk populærkultur på en måte få andre europeiske filmskapere klarte. Det gjelder ikke bare den litt forglemmelige amerikanske thrilleren «In The Electric Mist» med Tommy Lee Jones og John Goodman.

Hans «En søndag på landet» ble etterfulgt av Taverniers store hyllest til den amerikanske jazzen og spesielt bebop, da han hyret saksofonisten Dexter Gordon til hovedrollen som den aldrende jazznestoren som får en nesegrus beundrer i en ung fransk musiker. Dette skjer i filmen «Round Midnight» fra 1986, og Gordons fine rolle ble fortjent Oscar-nominert. Amerikanske Herbie Hancock lagde musikken, og den innkasserte filmens eneste Oscar, og samtidig løftet den fram minnet etter store stilskapere innen jazzen som Bud Powell og Lester Young.

Som så mange filmskapere i sin generasjon ble også Tavernier en solid krim- og spenningsregissør, ofte med et politisk bakteppe for historiene. Blant disse er dramaet «The Bait», en film om en gruppe ungdommer som begår drap i jakten på midler til å åpne en klesbutikk i USA. Filmen vant Gullbjørnen i Berlin i 1995.

Videre er både det kritiske adopsjonsdramaet «Holy Lola», den hardtslående «L.627 – gatens lov» (om korrupte politifolk) og den sosialrealistiske «Det begynner i dag» solide filmverk fra en regissør som gang på gang stilte seg på de svakes og enkeltindividenes side. Av hans senere filmer er det flere som utmerker seg, og apropos legender spilte Dirk Bogarde sin aller siste rolle i en av Taverniers filmer, «Daddy Nostalgia» (1990).

Filmhistorikeren i fransk film

Som en visuelt bevisst kunstner som gjerne skrev manusene selv, hoppet han fra sjanger til sjanger og fra tema til tema. Og de var ofte historiske, politiske og betimelig aktuelle, enten filmene het «The Princess of Montpensiereller» og hentet handling fra revolusjonstiden, eller det dreide seg om «Safe Conduct», som handlet om franske filmskapere som valgte feil side under naziokkupasjonen. Temaet var neppe tilfeldig, siden Tavernier ikke minst satte spor etter seg som en mann med lidenskap for filmhistorie og for det filmatiske håndverket. Det gjaldt ikke overraskende også musikken brukt i filmsammenheng. I Cannes fikk han en egen ærespris for sitt arbeid med å lokalisere og relansere klassisk fransk filmmusikk så langt tilbake som fra 1930-tallet.

Utover å arrangere filmfestivalen til det franske Lumiere-instituttet, som rehabiliterer, restaurerer og kuraterer den franske filmhistorien, skrev han flere bøker om filmhistorie og lagde flere dokumentarfilmer som gjerne handlet om kunstformen han var aller mest glad i. Hans over tre timer lange livsverk «My Journey(s) through French Cinema» er en filmhistorisk krønike som i 2017 ble til en åtte episoders lang TV-serie. Den handler om den franske filmens lange og brokete vei gjennom en historie Bertrand Tavernier i høy grad selv ble en del av.

Mode Steinkjer

Kulturredaktør i Dagsavisen