Film

Anmeldelse «The Little Things»: Seriemorder-thriller med skruballer til slutt

Påskekrim med Denzel Washington kommer som bestilt som strømmefilm til påske.

4

DRAMA

«The Little Things»

Regi: John Lee Hancock

USA, 2020

«The Little Things» er en av kinofilmene Warner Bros-studioet bestemte seg for å slippe rett på streaming i ren pandemipanikk; en forholdsvis påkostet «L.A. noir»-thriller med tre Oscar-vinnere i hovedrollene, som er skrevet, produsert og regissert av veteranen John Lee Hancock («Saving Mr. Banks», «The Highwaymen»). Historien utspiller seg i 1990, mest fordi Hancock skrev manuset på denne tiden. Opprinnelig skulle Steven Spielberg ha regissert «The Little Things» i 1993, men han forlot angivelig prosjektet fordi han følte det ble altfor mørkt og dystert. Senere var Clint Eastwood inne i bildet, men det tok altså nesten tretti år før «The Little Things» endelig ble laget. Ikke tvil om at dette ville ha virket betydelig friskere tilbake på nittitallet, fortrinnsvis før David Fincher tok strupetak på denne sjangeren med «Seven» (1995) og «Zodiac» (2007).

«The Little Things» har elementer som kan minne om begge, selv om manuset som sagt ble skrevet tidligere. Hancock kaster inn noen skruballer her, som gjør historien høvelig uforutsigbar – og på samme tid litt frustrerende. Han villeder oss til å tro at dette er erketypisk thriller om to etterforskere på jakt etter en seriemorder, mens vi isteden får en tvetydig karakterdrama om personlige besettelser.

Rami Malek (til venstre) og Jared Leto i «The Little Things» .

«The Little Things» mangler den rette nerven i oppstarten, men den kommer. Gradvis, og metodisk. I 1990 unnslipper en ung bilfører så vidt en seriemorder som har myrdet flere kvinner i California. Den sedate visesheriffen Joe Deacon (Denzel Washington) har tilbrakt de siste årene i en småby i California-ørkenen, der fint lite av betydning skjer. Han har den resignerte utstrålingen til en mann som har gitt opp; med triste øyne, grått hår og en liten pondusmage. For fem år siden forlot Deacon Los Angeles i vanære etter å ha blitt besatt av en uløst seriemordersak som kostet ham ekteskapet, en suspensjon og nesten livet. Men nå er han tilbake på en snarvisitt i L.A., for å hente et par cowboystøvler som skal brukes som bevis i en ranssak. Burde være et bagatellmessig rutineoppdrag, helt til Deacon blir invitert til et åsted av den ambisiøse hot shot-etterforskeren Jon Badter (Rami Malik).

Offeret ille tilredt. Brutalt knivstukket, med bitemerker og en søppelpose over hodet. Samme fremgangsmåte som i saken Deacon aldri klarte å løse. Han tar seg noen feriedager, og begynner å etterforske på egen hånd mens flere ofre blir funnet. Sporene leder til den påfallende mistenkelige mekanikeren Albert Sparma (Jared Leto), en «true crime»-entusiast som gløder dårlige intensjoner lang vei. Han ser ut til å bli seksuelt opphisset av å være i politiets søkelys, og får i en minneverdig scene ereksjon av å se på åstedsbilder under avhør. Alt tyder på at Sparma er seriemorderen de er på jakt etter. påfallende indisier tårner seg opp, men Deacon og Badter sliter med å finne klare beviser.

Denzel Washington (til venstre) og Jared Leto i «The Little Things» .

Jared Leto har sanket både en «Golden Globe»- og «Screen Actors Guild»-nominasjon for denne rollen, som han i kjent stil angriper med metodespiller-dedikasjon. Leto er en karismatisk fyr (for anledningen utstyrt med løsnese, fett Charles Manson-hår og sømløse sminkeeffekter), men han er som vanlig litt for utstudert og … vel, mye til å overbevise helt. At Sparma ser ut som leksikondefinisjonen på en spinnvill seriemorder er hele poenget, særlig etter at «The Little Things» tar noen uventede u-svinger mot slutten. Alt bygger som opp til en finale som er høvelig snedig og skiller seg fra andre filmer i samme stil, men sikkert vil gjøre en del publikummere skikkelig iltre. I likhet med etterforskerne får vi ikke svarene vi er ute etter, og må leve med den gnagende uvissheten. Synd vi ikke kan snakke noe særlig mer om det uten å traske ut i dypt spoiler-territorium.

Ellers har «The Little Things» alle kjennemerkene til en film som kunne ha kommet rett fra nittitallet, så det er et smart trekk å overlate hovedrollen til Denzel Washington – en av de få ringrevene i bransjen som er like populær og respektert nå som for tretti år siden. Han behøver ikke å gjøre mye for å holde på oppmerksomheten vår, og har uforminsket karisma i en alder av 66 år, men spiller en mer litt skakkjørt skikkelse en vi er vant til å se. En mann så tynget av fortiden at han bokstavelig talt er hjemsøkt av mordofrene han ikke klarte å redde, og som markerer stressnivået med hvor intenst han tygger tyggegummi. «The Little Things» er fortsatt litt for erketypisk og velkjent til å nå de helt store høydene, men for oss som har et varmt forhold til denne nittitallssjangeren duger dette helt fint som årets påskekrim.

«The Little Things» er tilgjengelig som «kinofilm hjemme» fra bl.a. SFanytime.com og iTunes.

Mer fra Dagsavisen