Filmanmeldelse «Ninjababy»: Regitalent innfrir med bittersøt komedie om voksesmerter og graviditet

5

FILM

«Ninjababy»

Regi: Yngild Sve Flikke

Norge, 2021

«Hva tenker du på? Sæd. For noe drit». Rakel spør og svarer seg selv i åpningsscenen på «Ninjababy», en bittersøt komedie om å takle de største omveltningene som tenkes kan, om en inngripen som ikke har noen fasit til tross for at fenomenet ikke akkurat er fremmed. Yngvild Sve Flikke har akkurat som i debutspillefilmen «Kvinner i for store herreskjorter» tatt tak i velkjent tematikk og skrudd den i en uventet retning. Rakel oppdager at hun er gravid etter en noe upersonlig «one night stand», og er fast bestemt på å ta abort. Problemet er bare at når hun oppdager graviditeten viser det seg at hun er i sjette måned, og fornektelsen av graviditeten blir videreført inn i svangerskapet og bortenfor. Med en underfundig og leken tilnærmelse til alvoret skaper hun en original og mangefasettert film som handler om å bli voksen når man minst venter det.

Les også: Festivalpremiere på gravid-komedie blir digital

Rakel (Kristine Kujath Thorp) er i begynnelsen av 20-åra, pusler med tegneserier, bor sammen med sin beste venninne Ingrid (Tora Diethrichson) og omtaler seg selv som en person som ikke har tid til å ha barn, som går på fylla, ligger rundt og driver med alt det andre som man gjør når man ikke har tanker om å bli etablert. Når hun begynner på et akido-kurs går det opp for henne at hun har ligget med instruktøren Mos (Nader Khademi), og når graviditeten etter hvert kommer på bordet tror hun først at han er faren. Men seks måneder på vei? Da må det være en annen. Og da er ikke kandidaten ikke akkurat noe førstevalg.

For Rakel spiller det imidlertid mindre rolle hvem som er faren. Hun skal uansett ikke ha «en fucking jævla sneaky Ninjababy» i livet sitt, og setter himmel og jord i bevegelse for å adoptere bort kidden når han kommer.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Kristine Kujath Thorp. Foto: Motlys/Arthaus

Les også: Disse filmene gleder vi oss til i kinoåret 2021

«Ninjababy» er basert på Inga Sætres Brageprisbelønte tegneserie «Fallteknikk», og manuset som tar historien opp et par hakk rent aldersmessig og gir dialogen mer plass, er skrevet av Johan Fasting («Heimebane»). Han vektlegger historiens bredde, flytter den til Tøyen og et gjenkjennelig Oslo, og skaper et narrativ som både fengsler og underholder. De kvalene som Rakel gjennomgår formidles med stor humor, og det som i utgangspunktet er å betegne som en livskrise håndteres gjennom slående observasjoner. Mens tegneserien handlet om en tenåring som ble gravid, blir «Ninjababy» et langt råere portrett av en ufrivillig graviditet, der både verbal og fysisk dialog får stor plass.

Sætres store stripesuksess «Møkkajentene» kan absolutt ses som en inspirasjon for både dialogen og «dannelseshistorien» som Rakel motstrebende går hodestups inn i. Sætre og Flikke jobbet da også lenge med filmen sammen før Fasting ble med på laget.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Tora Dietrichson. Foto: Motlys/Arthaus

Les også: Filmanmeldelse «One Night In Miami»: Mesterlig møte mellom giganter

Som i «Fallteknikk» handler det om å takle et brutalt fall, men der stanser også de fleste likhetene mellom filmen og tegneserien. Yngvild Sve Flikke behandler den tilsynelatende spontane, sprudlende og ettertenksomme historien med uvanlig kløkt, og lar uanstrengt det uvanlige, absurde og innimellom vonde yngle som det mest naturlige i verden. Inspirasjonen fra popkulturelle slektninger som rollespill og tegneserier brukes på inspirerende vis, og slik blir også fosteret en viktig figur i filmen. Han er frekk som en obsternasig 13-åring og en naturlig sparringpartner for Rakel når det gjelder slagkraftige poenger.

Sætres animasjonsbidrag en berikelse som understreker originaliteten og Flikkes helt særegne fortellerstemme. Sætres enkle strektegninger av fosteret, ninjababyen, samt måten animerte detaljer understreker følelser og stemninger, gir dybde og humor.

Og et trumfkort er Kristine Kujath Thorp i rollen som Rakel, en atypisk rolle spilt med en naturlighet som er imponerende. Rakel er tøff, også i trynet, men sårbarheten og usikkerheten som dirrer under overflaten er fint tolket av en skuespiller med unik tilstedeværelse. I den grad noe er beholdt fra tegneserien er det måten Thorp gjennom mimikk og fysisk nærvær bærer handlingen også når dialogen er fraværende.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Arthur Berning som Pikkjesus sammen med Ninjababy. Foto: Motlys/Arthaus

Les også: Historisk filmskaper

Rundt Thorps Rakel-karakter briljerer Flikke med skuespillere som støtter opp under så vel humoren som melankolien. Regissøren viser igjen hvilket talent hun har for å bygge opp uventede rollefigurer og ikle dem personlighet og særpreg uten overdrivelser eller karikering. Nader Khademi gjør i så måte en nydelig rolle som Akido-Mos, som er grunnleggende forelsket i Rakel og står fram som et omsorgsmenneske det knapt kan sies et vondt ord om. Arthur Berning («Mannen som elsket Yngve») som den noe mer banale og ansvarsfraskrivende «Pikkjesus» som Rakel kaller han, gjør den stoiske komikken til en kunst, og både Tora Dietrichson og Silya Nymoen skaper interessante figurer i randsonen. Det eneste stedet manus lugger noe er i scenene mellom Rakel og søsteren (Nymoen). I en film der det smått absurde framstilles som både troverdig og sant, er dette sidesporet det eneste som føles påklistret.

Også bak skuespillerne har Flikke samlet et solid lag, hvor særlig Karen Gravås' understrekende klipping gjør inntrykk sammen med bruken av Gisle Tveitos lydddesign og Kåre Chr. Vestrheims finstemte musikk supplert med artister som passer filmens utrykk som hånd i hanske og understreker såvel tiden som miljøet Rakel er en del av: Emilie Nicolas, Pom Poko, Emma Steinbakken og Frøkedal blant dem.

«Ninjababy» føles som både en film og en historie vi har ventet på, en original filmfortelling med en usedvanlig sterk hovedrolle og et blikk på verden som både er gjenkjennelig og overraskende, frekt og søtt på samme tid. En film som behandler alvorlige temaer som voksenliv, sex, usikkerhet, graviditet og ambivalensen rundt de store veivalgene med store doser intelligent humor.

«Ninjababy» vises digitalt for alle under Filmfestivalen i Tromsø (TIFF) som går av stabelen 18. - 24. januar. Ordinær kinopremiere 26. mars.