Anmeldelse «Dragevokterens jul»: Eventyrlig familiefilm med en ildsprutende maskot

4

DRAMA

«Dragevokterens jul»

Regi: Katarina Launing

Norge, 2020

Det er lett å la seg sjarmere av «Dragevokterens jul», om forholdet mellom ekte vennskap og tomme «likes». Det siste er selvsagt mindre viktig enn det første, men det er nettopp «likes» Mortimer jakter i denne nye norske familiefilmen. I kjelleren har han sin egen YouTube-kanal hvor han kringkaster siste nytt fra den døsige, fiktive småbyen Kjedly. Men hva han enn gjør av «stunts» får han verken likes eller venner. Tvert imot er han både venneløs og hakkekylling. Men det er før møtet med Sara og Dragen, to flyktninger på hvert sitt vis.

Les også: Kinoer stengt: Ber om koronahjelp for filmprodusenter

Tittelen skal ikke forveksles med DreamWorks animasjonsfilm «Dragetreneren». Dragen i denne norske produksjonen har likevel mer til felles med Hikken fra «Dragetreneren» enn for eksempel den skremmende Smaug fra «Ringenes Herre», i hvert fall så lenge den er «valp». Inspirasjonen kan imidlertid spores til begge de nevnte verdenene. Prosjektet er løst basert på universet fra NRK-adventsserien «Julekongen», men har endret både retning, regissør og tittel underveis. Den ferdige filmen, innspilt i Tsjekkia, har et betydelig budsjett på over 30 millioner kroner og blander levende skuespillere med et dataanimert vesen fra en fjern verden.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Isha Zainab Khan som Sara. Foto: Nordisk Film Distribusjon

Les også: Håper Putti Plutti Pott finner skjegget i år også

Ringrevene Harald Rosenløw-Eeg og Lars Gudmestad har hele veien holdt i manus, mens regissør Katarina Launing tidligere har stått bak «unge» suksesser som «Kule kidz gråter ikke» og «Battle». Nå kombineres det eventyrlige og spenningsmettede med aktuelle og gjenkjennelige problemstillinger som utgangspunkt for filmens lettfattelige moral. Under juleavslutningen på skolen kommer lovens lange arm inn i klasserommet til Mortimer med en etterlysning. Spørsmålet er om noen har sett 11-åringen Sara, som bryter seg inn i tomme hus. En tyv er med andre ord løs i Kjedly, og Mortimer værer en YouTube-sensasjon. Han skal få flere likes enn han ber om.

Sara er ingen vanlig tyv. Vi aner raskt hvorfor hun gjemmer seg for politiet i tomme hus mens eierne er på ferie. Mottoet er «aldri bli sett, aldri bli tatt, aldri bli kjent med noen». Men det er ikke bare Sara som bryter seg inn hos Mortimers bortreiste nabo. Her krasjer av alle vesener en ildsprutende drage, og jula blir ikke som planlagt verken for Sara, Mortimer eller familien som pynter og baker forventningsfullt til jul. Dragen er langt hjemmefra, like kontaktsøkende som lettskremt. Den er dessuten temmelig ildfull. Kjedly skal snart bli alt annet enn kjedelig.

Les også: Anmeldelse «Gledelig jul»: Stjernelag redder filmjula

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Foto: Nordisk Film Distribusjon

Les også: «Knutsen & Ludvigsen 2: Det Store Dyret»: Galskapen lenge leve

Det hele står og faller på illusjonen om at Dragen framstår som virkelig. VFX-designere har fått mye ut av et budsjett som i internasjonal sammenheng er for småpenger å regne. Her redder de seg i land med stort fokus på dragens fjes og store øyne, samt lydene dyret lager når vi ikke ser det. Disse ganske umerkelige visuelle snarveiene gjør at ressursene kan legges i større fly- og basketak-scener som fungerer fint etter forholdene.

Historien bæres dessuten oppe av gode skuespillere, blant dem Anders Baasmo som Mortimers rollespill- og drageelskende far og Kyrre Haugen Sydness som politimann. I dette leddet er snarveiene mer påfallende, i et manus som vil mye uten å gå i dybden. At for eksempel Mortimers mor (Solveig Kloppen) «henvises» til vaskerom og kjøkkenbenk lugger i en fortelling som ellers handler om individuell vilje og særlig Saras evne og mot til stå opp for rettferdighet og mot ytre press.

Les også: Anmeldelse «Wolfwalkers»: Mesterlig dans med ulver

Hovedrollen som «dragevokteren» Sara bæres fint og naturlig av Stovner-jenta Isha Zainab Khan. Sara er i likhet med Mortimer venneløs, og bærer på en verdig sorg, godt mestret av Khan. Iver Aunbu Sandemose spiller den naive youtuberen Mortimer som går gjennom en bratt modningskurve, og Launing viser igjen hvordan hun får det beste ut av unge skuespillere som skal aksle kombinasjonen av sterke følelser med fartsfylte handlinger.

Det gjør at «Dragevokterens jul» langt på vei innfrir ambisjonene om å skape en tidløs og underholdende norsk sjangerfilm fra «virkeligheten», ispedd eventyrsjarm og et fantastisk beist. Pluss litt julekos da.