4
DRAMA
«The Gentlemen»
Regi: Guy Ritchie
USA, 2019
Guy Ritchie har gjort mye rart de siste årene: fra mageplasket «King Arthur: Legend of the Sword» til Disney-nyinnspillingen «Aladdin» – som av ufattelige, uforklarlige årsaker ble en av fjorårets største kassasuksesser. Det er uansett hyggelig å se at «The Gentlemen» sklir fint inn et sted mellom «Lock, Stock & Two Smoking Barrels» (1998), «Snatch» (2000) og «RocknRolla» (2008).
Dette er nok et komplisert flettverk av utpresningsforsøk, taskenspill, bakholdsangrep, skruballer, stump vold og tullballeri, krydret med en masse ramsalte tøffing-replikker. Selv om Guy Ritchie ser ut til å trives best blant «diamond geezers» i den kriminelle underverden kommer han selv fra en privilegert overklassebakgrunn, med et stamtre fullt av blått blod. «The Gentlemen» ser delvis ut til å være inspirert av hans egen bakgrunn; der den britiske adelen bor i falleferdige slott mens de sliter med å betale regningene – og ungene deres ruser seg av kjedsomhet.
Den amerikanske entreprenøren Mickey Pearson (Matthew McConaughey) bygget opp sin betydelige formue på å selge sterke røykevarer til overklassen under sin tid som Rhodes-stipendiat på Oxford-universitetet, og han er nå Englands fremste leverandør av hjemmedyrket marihuana.
Les anmeldelse av Guy Ritchies «Aladdin» i fjor: Poengløs reprise
Mickey har skjult de enorme drivhusene sine under eiendommene til den britiske adelen, men vet at det bare er et tidsspørsmål før hele hasjmarkedet i England blir legalisert. Et perfekt tidspunkt å selge hele sulamitten, og førtidspensjonere seg sammen med «cockney Kleopatra»-kona Rosalind (Michelle Dockery).
Så Mickey tilbyr hele sitt omfattende marihuanaimperium til den jødiske milliardæren Matthew Berger (Jeremy Strong) for fire hundre millioner pund. Han får mye for pengene, men pønsker på fantestreker for å presse ned salgsprisen. Legg til en kinesisk jypling, en russisk oligark, en narkoman overklassepike, et kriminelt Hip Hop-kollektiv kalt «The Toddlers», og en ekstremt lakonisk boksetrener kalt Coach (Colin Farrell).
Alt sammen blir litt ekstra komplisert fordi filmen tilsynelatende starter med at Mickey blir skutt i skolten, mens resten blir fortalt i en serie tilbakeblikk av den frydefullt slimete, metroseksuelle tabloidavis-privatdetektiven Fletcher (Hugh Grant) – som prøver å overbevise Mickey Pearsons høyrehånd-consiglieri Ray (Charlie Hunnam) om at han sitter på pikant informasjon som er vel verdt tjue millioner pund i løsepenger. Så dette er en røverhistorie fortalt av en veldig upålitelig historieforteller. En stor del av grunnen til at «The Gentlemen» fungerer så bra er faktisk Hugh Grant, som de siste årene ser ut til å ha gjenfunnet entusiasmen som skuespiller.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Det er lett å tenke seg at Hugh Grant er litt ekstra entusiastisk denne gangen fordi han får sjansen til å spille en ondsinnet parodi på den typen tabloidjournalister Grant selv har gått til velpublisert krig mot. At «The Gentlemen» dessuten inkluderer en scene (vag spoilers ahoy) der en avskyelig tabloidredaktør blir presset til å gjøre unevnelige ting med en gris var sikkert bare en ekstra bonus.
Jeg skulle sannelig likt å ha tatt noen halvlitere med Guy Ritchie og hørt om hvor mange av elementene i filmen er inspirert av virkelige historier, og hvor mye han bare har diktet opp. En bra blanding, tipper jeg. Til tider er Ritchie litt for stolt av seg selv, og sin evne til å komme opp med Shakespeare-aktige monologer krydret med poetisk griseprat. At en del av replikkene inneholder mye gjøgling med kinesiske navn er ikke akkurat i takt med tidsånden, og det er nok materiale her til å fylle en hel masteravhandling om kulturelle stereotyper.
Men det er samtidig den typen saftig kraftdialog skuespillere vet å sette pris på, og alle er i tilbakelent storform her – inklusive Colin Farrell og Charlie Hunnam. «The Gentlemen» vi aldri i verden konvertere dem som allerede er skeptisk til Guy Ritchies erketypiske form for gangsterfilmer, men for oss som har sansen er dette et velkomment comeback.