5
ANIMASJON
«Children Of The Sea»
Regi: Ayumu Watanabe
Japan, 2019
For min (og sikkert mange andres) del kunne de gjerne ha startet et eget «Månedens Anime»-program, siden stort sett alt hinsides Studio Ghibli blir glatt oversett av norske kinodistributører.
Vi har uansett all mulig grunn til å være takknemlige for at noen i komiteen deres er så store anime-fans, og denne gangen serverer de «Children of the Sea».
Den mest ambisiøse produksjonen til Studio 4°C, et animasjonsstudio som her i vesten har havnet litt i skyggen av sine mer etablerte konkurrenter.
Filmene deres er ofte eksperimentelle og ettertenksomme, som sci-fi-antologien «Memories» (1995), den feministiske fabelen «Princess Arete» (2001) og surrealistiske «Mind Games» (2004). «Children of the Sea» er tilsvarende ugjennomtrengelig og kryptisk, men samtidig visuelt banebrytende og ekstremt vellaget.
Det som først ser ut til å være en familievennlig tegnefilm om en utilpass skolepike som blir kjent med et akvatisk brødrepar, forvandler seg mot slutten til et psykedelisk festfyrverkeri som gjør sitt beste for å tangere finalen i «2001: A Space Odyssey» og «The Tree of Life» - med den mest utrolige undervannsanimasjonen jeg kan huske å noensinne ha sett på kino.
Fjorten år gamle Ruka Azumi gleder seg til at sommerferien begynner, men allerede første dag blir hun kastet ut av håndballaget etter å ha knust nesen til en slem motstander med albuen. Hjemme drikker den alkoholiserte moren seg full igjen, så Ruka ender opp i Enokura-akvariet der hennes fraværende far jobber. Ruka har ikke besøkt akvariet siden hun var en liten jente, og har minner av at hun hadde en nærmest overnaturlig forbindelse til fiskene der. Under besøket blir Ruka kjent med den mystiske guttungen Umi, som trives best under vann.
Umi og storebroren Sora vokste opp blant dugong-sjøkuer utenfor Filippinene, og har levd i havet så lenge at de ikke lengre er i stand til å være på land. Huden deres er overfølsom for tørke, og forskere frykter at brødrene ikke vil overleve lenge blant andre mennesker.
I likhet med Ruka har brødrene en åndelig forbindelse til verden under vann, og til mystiske fenomener som åpenbarer seg verden rundt. Alle sjøskapninger valfarter til Japan for å delta i en kryptisk «festival», som ser ut til å sirkle rundt lyden av hvalsang og glødende meteorer som har falt i havet utenfor Tokyo. Mysteriet detonerer under en psykedelisk-akvatisk hjernebombe der universets opprinnelse blir gjenskapt inni en magisk knølhval.
Som ren sanseopplevelse er «Children of the Sea» mektig imponerende saker, men som historiefortelling er dette mye vanskeligere å få grepet på.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
«Children of the Sea» er basert på manga-tegneserien av Daisuke Igarashi, som også har skrevet manuset til filmen. Tegneserien er et femdelt epos som spenner over 1600 sider, så det var trolig en veldig krevende jobb å kondensere historien ned til en spilletid på 110 minutter uten å miste all mening.
Filmen er angivelig så trofast til opphavet at mesteparten av dialogen er gjengitt ordrett, noe som dessverre også leder til en masse filosofiske replikker som har en bitter bismak av New Age-bullshit, østlig mystisisme og gamle hasjkaker.
Vi får mye tåkeprat om likhetene mellom havbunnen og ytre verdensrom, og at alle livsformer er skapt av samme materie. Det særegne figurdesignet er også tatt rett fra manga-tegneserien, noe som fører til at flere av de unge mennene i filmer ser ut som feminiserte «Yaoi»-fantasier.
Så selv om dette er en historie om en ung jente som drar ut på fantasifulle eventyr er det ingen overhengende fare for at noen vil forveksle dette med en Miyazaki-tegnefilm. «Children of the Sea» har et særpreg som virkelig skiller seg ut, og et sympatisk budskap som understreker at menneskehetens eksistens er avhengig av at vi tar godt vare på alle skapningene vi deler planeten med.
Mot slutten er vi kanskje ikke mye klokere om akkurat hva vi har vært vitne til, men «Children of the Sea» er så mesterlig iscenesatt at det er lett å unnskylde at historien opererer på ren drømmelogikk.
For visningstider, se cinematekenes egne nettsider.