Film

«Bombshell»: Velspilt om Fox News

Nøktern og balansert film om Fox News-skandalene.

Dagsavisen anmelder

4

DRAMA

«Bombshell»

Regi: Jay Roach

USA/Ca. - 2019

Det har alltid forundret meg at så mange søkkrike konsernsjefer ender opp med å se ut som groteske julegriser; det er nesten som om personlighetene deres lekker ut av kroppene de er fanget i. Et stjerneeksempel på det var Fox News-konsernsjefen Roger Ailes, den republikanske høyresidens motsvarighet til Jabba the Hut. Ailes døde i 2007, et knapt år etter at han ble sparket for å ha seksuelt trakassert og misbrukt kvinnelige ansatte gjennom en årrekke. Det er vanskelig å påstå at Ailes ble straffet for ugjerningene sine; han fratrådte sin stilling med en fallskjerm på 40 millioner dollar, og gikk rett videre til å jobbe som rådgiver til Donald Trumps presidentkampanje frem til skjebnen innhentet ham.

«Bombshell» kartlegger hvordan Roger Ailes endelig ble eksponert, etter å ha blitt beskyttet av et konsern der de kvinnelige ansatte konstant var seksualisert og «oppfordret» til å kle seg sexy. Filmen tar samtidig for seg noe større enn bare ukulturen på Fox News, og ser dette mer som et symptom på hvordan mektige menn misbruker stillingene sine i storkonserner helt uavhengig av politikk og medieoppmerksomhet.

Dette stjernespekkede dramaet vil selvsagt ikke justere synsvinkelen til noen som allerede føler at enhver kritikk mot den republikanske høyresiden i USA bare er «fake news!». Særlig ikke aldrende amerikanere som får all sin nyhetsformidling fra propagandakanalen Fox News.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Bombshell» føyer seg fint inn i rekken av kvasipolitiske filmer som prediker til koret, men er overraskende nøktern og saklig. «Fair and balanced», for å sitere slagordet til Fox News. Muligens i overkant fair og balansert; «Bombshell» skygger kokett unna å vise de seksuelle overgrepene Roger Ailes (John Lithgow) begikk, og toner ned hvor avskyelige de egentlig var. Filmen gjør sitt beste for å behandle alle de involverte med respekt og empati, i visse tilfeller mye mer enn de fortjener.

Hendelsene er til dels skildret fra synsvinkelen til det fiktive «The O’Reilly Factor»-produksjonsassistenten Kayla Pospisil (Margot Robbie). En gladkristen, erkekonservativ Barbiedukke som sier de riktige tingene, og på sensommeren 2015 blir loset inn på det toppsikrede kontoret til Ailes med ambisjoner om å havne på TV. Isteden havner hun på knærne, som den siste av en rekke ofre for Ailes’ seksuelle overgrep.

I mellomtiden planlegger programlederen Gretchen Carlson (Nicole Kidman) et søksmål mot Ailes, og venter bare på øyeblikket hun blir avskjediget. Nyhetsankeret Megyn Kelly (Charlize Theron) har havnet i konflikt med Donald Trump (som spiller seg selv i form av arkivopptak) under den første republikanske presidentkandidatdebatten, etter å ha våget å spørre ham om alle de kvinnefiendtlige Twitter-meldingene der han beskriver damer som «feite griser». At Trump selv uten problemer klarte å finte seg unna gjentatte beskyldninger om seksuelle overgrep berøres bare indirekte. Det spares muligens til en framtidig Donald Trump-film, noen år fra nå. Megyn Kelly har sine egne historier å fortelle om Roger Ailes, men etter å ha mottatt drapstrusler fra rasende Trump-supportere er hun lite lysten på å gjøre seg selv til et metoo-mål for enda mer trakassering.

Les også: Mørke historier om mediemogulen Murdoch

Man kan argumentere for at «Bombshell» behandler disse Fox News-personlighetene med varsomme silkehansker, trolig helt innforstått med at de liker å saksøke kritikerne sine. Vel, bortsett fra heksa Jeanine Pirro (Alanna Ubach), som er skildret like ufyselig som hun gir inntrykk av å være i virkeligheten.

Regissør Jay Roach er ikke fremmed for å utforske politiske temaer, han sto også bak HBO-filmene «Recount» (2008), «Game Change» (2012) og Lyndon B. Johnson-biografien «All the Way» (2016). Han holder tonen forholdsvis lettbent med tanke på temaet, men en satirisk undertone som aldri blir særlig skarpslipt. Mange av skuespillerne er sminket opp (av Oscar-vinneren Kadu Hiro) som personene de portretterer, noen med mer hell enn andre. Charlize Theron utmerker seg som Megyn Kelly, ikke bare fordi hun er til forveksling lik personen hun spiller – men også fordi hun fanger opp noen troverdige nyanser her.

Margot Robbie har en litt enklere oppgave, siden hun spiller et fiktivt oppsamlingsheat av de kvinnelige Fox News-ansatte som ble seksuelt misbrukt av Ailes, men hun har noen virkelig fine øyeblikk her – særlig under en hjerteskjærende telefonsamtale med sin lesbiske arbeidsvenninne/elskerinne Jess (Kate McKinnon).

«Bombshell» behandler til og med Roger Ailes med litt sympati: filmen understreker at han faktisk var populær blant mange av de ansatte, og ikke helt var det monsteret han ble portrettert som i media. John Lithgow er dekket med så mye latekssminke at det ikke er til å unngå at han ender opp med å bli en karikatur, og det er en belastning at hans historie allerede ble fortalt mer inngående i kabelserien «The Loudest Voice» - som for noen dager siden sikret Russell Crowe en Golden Globe for sitt portrett av Ailes. «Bombshell» nøyer seg med å fortelle en kondensert versjon av hendelser mange av oss allerede kjenner godt fra mediedekningen av saken, men dette er i det minste en veldig velspilt tolkning.