Film

«De dødes tjern»: Plasker i grunt vann

I likhet med så mange norske sjangerfilmer svikter manusarbeidet igjen.

Dagsavisen anmelder

3

GRØSSER

«De dødes tjern»

Manus & regi: Nini Bull Robsahm

Det er skuffende at bare én eneste grøsser slippes på kino i tide til årets Halloween-feiring, men den er til gjengjeld norsk. Regissør Nini Bull Robsahm gir seg i kast med en av våre store filmklassikere her; den stemningsfulle grøsseren «De dødes tjern» (1958). Trolig den eneste i sin sjanger som kan måle seg med internasjonale forbilder, og en av de beste filmene noensinne laget i Norge. Å nyinnspille noe sånt er enten er ekstremt dumdristig, eller veldig selvsikkert.

I rettferdighetens navn kjenner Nini sine begrensninger. Fremfor å gjenskape originalen går hun tilbake til kildematerialet: romanklassikeren André Bjerke skrev i 1942 under psevdonymet Bernhard Borge. Bull Robsahm har oppdatert historien til nåtid og understreker at hennes tolkning av «De dødes tjern» bare er «inspirert» av romanen. Så dette er en litt annen type film; ikke drevet av André Bjerkes rasjonelle skepsis, lune humor og entusiasme for psykoanalyse – men mer en tradisjonell norsk grøsser/psykologisk thriller, som sklir diskret inn blant de mange sjangerfilmene som ble laget for noen år siden.

Les også: Filmhøsten: Norske storfilmer i kø (Dagsavisen+)

Mer enn noe annet er «De dødes tjern» en bra påminnelse om hvor like mesteparten av disse filmene er. Så, ja. Det er duket for flere stereotypiske droneopptak av tretopper, mens nok en samling unge, pene mennesker drar opp til en hytte langt inne i skogen, for å tilbringe enda en langhelg med småskumle opplevelser.

Ingenting blir tilstrekkelig spennende, atmosfærisk, skummelt eller særegent til å legitimere at historien fortelles på nytt – og Nini Bull Robsahm har ingen store overraskelser på lur som kan gjøre hennes versjon av «De dødes tjern» direkte minneverdig.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hun har hele slekta full av kjente filmfolk, som datter av Margrete Robsahm og Oddvar Bull Tuhus, mens broren Thomas Robsahm er en av produsentene her. Hun har tidligere skrevet og regissert «Hjelp, vi er i filmbransjen» (2011) i samarbeid med Patrik Syversen, og «Amnesia» (2014) på egen hånd – men i denne sammenhengen føles det mest relevant at Bull Robsahm skrev manuset til (og spilte en av hovedrollene i) skrekkfilmen «Rovdyr» (2008), en råtass undertegnede satte større pris på enn mange andre anmeldere. «De dødes tjern» er mye mildere, og langt fra like effektiv. Den tekniske biten her er skikkelig solid; med et stilig filmfoto, effektivt lydbilde og førsteklasses musikkspor komponert av den amerikanske veteranen John Debney.

Les også: Norsk skrekkfilm på kinotoppen i USA

Det er forresten verdt å nevne at tittelsekvensen er skapt av legendariske Dan Perri, som i løpet av en lang karriere har jobbet på alt fra «The Exorcist» og «Taxi Driver» til «Star Wars: A New Hope». Ikke akkurat småtteri. Men i likhet med så mange norske sjangerfilmer svikter manusarbeidet igjen. Plottet er ikke nødvendigvis forutsigbart fordi vi kjenner historien fra før, men fordi «De dødes tjern» er bygget opp av så velbrukte grøsser-klisjeer.

At rollefigurene er selvbevisste nok til å slenge ut referanser til blant annet «Evil Dead» og «Cabin Fever» unnskylder ikke at omtrent hvert eneste øyeblikk er tatt rett fra andre filmer – eller at «De dødes tjern» kun inneholder én oppriktig uhyggelig scene (som ser ut til å være inspirert av «Ju-On: The Grudge»). Hvor mye man enn vil støtte opp om sjangerfilmer er det vanskelig å unnskylde hvor stereotypisk, basic og uinspirert dette føles.

Les også: Nå kommer katastrofefilmen om Nordsjøen