Film

«The Spy Who Dumped Me»: Spioner som improviserer

«The Spy Who Dumped Me» er imidlertid mer underholdende enn fryktet.

Dagsavisen anmelder

3

ACTIONKOMEDIE

«The Spy Who Dumped Me»

Regi: Susanna Fogel

USA, 2018

Mila Kunis oppdager at ekskjæresten hennes er en superspion, og sendes ut på actionfylte eventyr. Ja, dette utgangspunktet minner mye om den stusselige, romantiske komedien «Killers» (2010), som kunne skilte med en av filmhistoriens minst appellerende kombinasjoner: Katherine Heigl og Ashton Kutcher i hovedrollene. Grøss. «The Spy Who Dumped Me» er imidlertid en overraskende brutal actionkomedie som har mer til felles med fjorårets Ryan Reynolds/Sam Jackson-film «The Hitman’s Bodyguard» og Melissa McCarthy-morofilmen «Spy» enn tradisjonelle romcoms. «The Spy Who Dumped Me» utnytter sin strenge «R»-aldersgrense til fulle, med ramsalt språkbruk og actionscener inspirert av «John Wick»-serien. Regissør Susanna Fogel har tidligere bare regissert den sympatiske indie-komedien «Life Partners» (2014), som også tok for seg det nære båndet mellom to bestevenninner. Ikke akkurat en bakgrunn som gir henne skyhøy action-kredibilitet, men Fogel har gode medhjelpere. Store deler av stunt-teamet jobbet også på «Atomic Blonde», mens stunt-koordinator Gary Powell er en veteran fra blant annet James Bond-serien. Med lave forventninger kommer positive overraskelser, så «The Spy Who Dumped Me» byr på mer moro enn forventet – så lenge man holder disse forventningene i sjakk, og har sans for de eksentriske ablegøyene til Kate McKinnon.

Les også: Enig og tro til Oslo faller – her er årets norske filmer

Retningsløse Audrey (Mila Kunis) feirer trettiårsdagen sin sammen med bestevenninnen Morgan (Kate McKinnon), mens hun depper over at kjæresten Drew (Justin Theroux) akkurat har dumpet henne med en lusen tekstmelding. Audrey aner imidlertid ikke at Drew egentlig er en hemmelig agent, som er på vill flukt fra internasjonale leiemordere i Litauen. Dagen etter stormer Drew inn i Audreys leilighet i Los Angeles, og insisterer på at hun fullfører oppdraget hans. Audrey og Morgan hopper på første fly til Wien, og ender opp i et globetrottende actioneventyr som tar dem til Praha, Paris, Berlin og Amsterdam. I hælene har de den barske, britiske MI6-agenten Sebastian (Sam Heughan), den arrogante CIA-agenten Duffer («The Daily Show»-korrespondenten Hasan Minhaj), en russisk supermodell-gymnast-leiemorder (Ivanna Sakhno) og en endeløs rekke av hemmelige agenter som havner i skuddlinjene. På veien deltar jentene i en livlig massakre på en elegant cafe i Wien, råkjører gjennom Wiens gater mens de jages av motorsyklister som har selvoppholdelsesdriften til suicidale lemen, og skaper kaos under et Cirque du Solei-show.

Mila Kunis kjemper en tapende kamp for å beholde litt av oppmerksomheten, men forblir en «straight woman» som konsekvent overkjøres av Kate McKinnon. Hun slenger ut improviserte vittigheter så fort og jevnlig at vi knapt rekker å registrere halvparten av dem og oppfører seg som mer som en manisk tegnefilmfigur på sentralstimulerende midler enn et menneske av kjøtt og blod. Hun minner meg litt om den gale hakkespetten fra Donald-tegnefilmen som vises hver julaften. McKinnon tar såpass stor plass at hun hittil har vært delegert til biroller, og «The Spy Who Dumped Me» er trolig den filmen som hittil har gitt henne mest å gjøre. McKinnon er samtidig oppriktig morsom, og hennes nærvær dytter «The Spy Who Dumped Me» konsekvent ut av sin forutsigbare likevekt. Hun er allikevel fanget i en grådig ufokusert spionfilm som deiser grundig i bakken før slutten kommer. Det hadde vært en klar fordel om manuset hadde kommet opp med noen vittige situasjoner på egen hånd, og ikke bare fungerte som et løst rammeverk for improvisasjonene til skuespillerne.