Film

«Paddington 2»: Redder familiejulen

Selv helt uavhengig av nostalgiske barndomsminner fungerer «Paddington 2» over all forventning.

Dagsavisen anmelder

5

FAMILIEFILM

«Paddington 2»

Regi: Paul King

Eng./USA/Fr. 2017

Etter å ha vokst opp med Paddington på barne-TV har undertegnede sikkert en instinktiv affeksjon for denne marmeladeentusiastiske bamsen. Jeg koste meg mer med denne enn en fullvoksen mann etter alle målestokker trolig burde gjøre. Paddintgons første film ble en overraskende stor hit; ikke bare den største kinosuksessen i England i 2014, men dessuten den mest lønnsomme familiefilmen noensinne produsert utenfor studiosystemet. Man kunne kanskje ha fryktet at denne oppfølgeren først og fremst ble laget av økonomiske årsaker, men ingen fare. «Paddington 2» er en enda bedre film enn forgjengeren; mer visuelt oppfinnsom, stappfull av sjarm og oppriktig morsom slapstick-humor. Så åpenbart iscenesatt med mye entusiasme, overskudd og stor respekt for kildematerialet. Dessuten laget med full velsignelse av forfatteren Michael Bond, som dessverre døde siste innspillingsdag i den respektable alder av 91 år.

Det kreative teamet fra forrige «Paddington»-film er på plass igjen, sammen med mesteparten av skuespillerne. Nicole Kidmans skurkete bjørnehater Millicent er fraværende, men hun har en førsteklasses erstatter i Hugh Grant. Han er den forfengelige skuespilleren Phoenix Buchanan, som er nyinnflyttet i familien Browns koselige, multikulturelle nabolag i London (bare et par steinkast unna der Hugh Grant engang bodde i «Notting Hill»).

Siden sist har Paddington blitt en velkommen solstråle blant beboerne, og gjør hverdagen til dem alle bedre. Den eneste som ikke har falt pladask for den peruanske bjørneinnvandreren er Mr. Curry, en fordomsfull, fremmedfiendtlig skittstøvel som like gjerne kunne ha fått navnet Mr. Brexit. Paddington er på jakt etter en perfekt gave til tante Lucys hundreårsdag, og finner den i herr Grubers (Jim Broadbent) antikvitetsforretning. En håndlaget pop-up-bok, med detaljerte illustrasjoner av Londons kjente minnesmerker. Problemet er at denne boken er veldig verdifull, så Paddington må ta seg ekstrajobb for å spare opp nok penger. Like før han har tjent nok til å kjøpe boken blir den plutselig stjålet av en merkelig innbruddstyv, som forsvinner i en røyksky og etterlater stakkars Paddington som eneste mistenkt. Han blir dømt til ti års fengsel, og blir buret inne sammen med en gjeng hardbarkede kriminelle. Det tar naturligvis ikke mange dager før den høflige bamsen blir bestevenn med fangene, og forvandler fengselet til en utopisk gourmetrestaurant med hjelp av marmeladebasert kriminalreform.

Etter å ha unnagjort introduksjonene i første «Paddington»-film benytter regissør Paul King muligheten til å utfolde fantasien friere, med en tilnærming som minner om en moderne Charlie Chaplin-film regissert av Wes Anderson. Det merkes at Paul King jobbet med komiserien «The Mighty Boosh», som deler litt av den samme blandingen av surrealisme og eksentrisk humor. I likhet med første film er «Paddington 2» krydret med gjestespill fra britiske komikere som Richard Ayoade, Joanna Lumley og Sanjeev Bhaskar. Litt av det erkebritiske særpreget forsvinner med dubbingen, men sjarmen forminskes ikke nevneverdig i norsk språkdrakt.

Det er fortsatt en mild politisk undertone her; som er helt i tråd med forfatteren Michael Bonds budskap om å tro på det beste i folk, og møte alle med høflighet, men som sikkert vil irritere enkelte Brexit-briter grådig. Tilhører du ikke dem som raser mot «globalisme» på Facebook vil «Paddington 2» gjenstå som en av årets beste barnefilmer, og soleklart kinojulens store høydepunkt for hele familien.