4
DRAMA
«Skull Island»
Regi: Jordan Vogt-Roberts
USA - 2017
King Kong vender tilbake etter tolv år, i en skikkelig underholdende røverfilm som vet hva vi har kommet for å se: digre beist som denger løs på hverandre i eksotiske omgivelser! «Kong: Skull Island» etablerer Legendary-studioets såkalte «MonsterVerse», som etter planen skal bli en sammenhengende serie med monsterfilmer i Marvel-stil. Den første var Gareth Edwards «Godzilla» (2014), som gjorde sitt ytterste for å berøve oss gleden av å se hovedpersonen. «Kong: Skull Island» går heldigvis motsatt vei, og har en bedre forståelse av sjangeren. Filmen er mer opptatt av å servere en spektakulær, visuell opplevelse enn å fortelle en sterk historie, men er utstyrt med en kledelig sans for humor, selvbevissthet og entusiastisk eventyrlyst. Mens Peter Jacksons drøye tre timer lange mastodontfilm «King Kong» (2005) var en baktung nyinnspilling av originalfilmen fra 1933, drar «Kong: Skull Island» sine egne veier – og ender opp tilbake på akkurat samme sted: Skull Island. En øy som akkurat er oppdaget av den konspirasjons-entusiastiske statsbyråkraten Bill Randa (John Goodman). Året er 1973; Vietnamkrigen nærmer seg slutten, og som Bill sier i starten av historien: «Sann mine ord, det vil aldri være mer kaos i Washington enn det er akkurat nå». Ha ha. Blunk.
Bill jobber for det hemmelige statsbyrået Monarch (som vi kjenner fra «Godzilla»), og benytter det politiske kaoset til å få finansiert en vitenskapelig ekspedisjon til Skull Island. For hva som enn måtte skjule seg på øya, vil vi jo ikke at russerne oppdager det først. Han samler sammen et team som inkluderer den unge geologen Houston Brooks (Corey Hawkins) og biologen San Lin (Jing Tian, som pliktskyldig har troppet opp for å tekkes det kinesiske kinomarkedet). Deretter blir den tidligere SAS-kapteinen James Conrad (Tom Hiddleston) hyret inn som jaktguide og profesjonell filmhelt, mens krigsfotografen Mason Weaver (Brie Larson) henger med for å forsikre at de er utstyrt med en moderne heltinne. Ekspedisjonen eskorteres dessuten av en militærskvadron som akkurat har kommet tilbake fra Vietnam, under ledelse av oberst Packard (Samuel L. Jackson). En ustabil hardhaus på jakt etter en krig han kan vinne, og en Moby Dick han kan rette all sin destruktive frustrasjon mot. Et dusin militærhelikoptre klarer å manøvrere seg gjennom øyas stormfulle værsystem, og ankommer et tropisk paradis - som gir dem alle en brutal velkomst. De overlevende er strandet i en fortidsverden dominert av gigantiske skapninger. Et assortert utvalg av enorme vannbøfler, insekter og sultne udyr, noen mer aggressive enn andre. Den mest aggressive arten er som vanlig menneskene, som slenger bomber rundt for å måle seismisk aktivitet – og vekker opp noe rasende fra underjorden: Skullcrawlers. Demoniske reptiler med slangehaler istedenfor bakben, som er en trussel mot alt liv på øya. Den eneste beskyttelsen? Den gudommelige kjempeapen King Kong, naturligvis.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
Regissør Jordan Vogt-Roberts er et uvanlig valg for en jobb som dette, siden han tidligere mest har stått bak TV-komedier som «Single Dads», og «You’re the Worst», samt indie-oppvekstskildringen «The Kings of Summer» (2013). Voght-Roberts fikser allikevel et kostbart spesialeffekt-spetakkel som «Kong: Skull Island» overraskende bra, og sprøyter inn mye velkommen humor i filmen. Han presser dessuten den ungdomsvennlige aldersgrensen til bristepunktet med noen forbløffende brutale scener. Inklusive en massakre der King Kong smekker ned militær-helikoptre som om de var brysomme mygg. Det er øyeblikk her som er nærmere ren skrekk enn familievennlige eventyr, godt hjulpet av at de digitale spesialeffektene har tatt et betydelig sprang siden Jacksons «King Kong» ble laget for over tolv år siden. Selv om «Kong: Skull Island» skorter litt når det gjelder historiefortelling leverer filmen til gjengjeld virkelig varene når det gjelder episke basketak mellom enorme udyr. I motsetning til den siste «Godzilla»-filmen får vi dessuten se mye av tittelfiguren, som meg bekjent aldri har vært større enn han er her. Denne utgaven av King Kong er rundt hundre meter på sokkelesten (rundt fire ganger større enn han var i Jacksons film), noe som plasserer ham på høyde med rivalen «Godzilla». King Kong er ikke besittelse av dem samme symbolverdien som det japanske riksmonsteret, men han har til gjengjeld en sterkere personlighet. En majestetisk skikkelse (digitalt portrettert av «Planet of the Apes»-veteranen Terry Notary) med høy intelligens, hissig temperament, melankolsk sinnelag og en instinktiv svakhet for blondiner.
Voght-Roberts holder tempoet veldig høyt, og filmens to timer som suser forbi innen vi får trukket pusten skikkelig. Karakterutvikling og grånyanser ofres på veien, sammen med mesteparten av rollelista. De fleste skuespillerne er med for å gi de enorme fortidsbeistene noe å tygge på fra tid til annen, og et raskt blikk på rollelista avslører hvem som kommer til å overleve frem til reisens slutt. John C. Reilly utmerker seg med en forfriskende eksentrisk rolletolkning, som en smågal pilot strandet på øya siden andre verdenskrig. Han gir hele filmen litt krydder, men man merker fortsatt at dette er et salgsprodukt sentralstyrt av et møterom fullt av mellomsjefer og markedsfolk, som har gjort sitt beste for å forhindre at filmen utvikler en sterk personlighet. «Kong: Skull Island» er dermed ikke drevet av en helhetlig visjon, men er en bærebjelke for en hel «franchise». Neste kapittel i dette monsteruniverset blir «Godzilla: King of the Monsters», som skal komme sommeren 2019, etterfulgt av mestermøtet «Godzilla vs. Kong» i år 2020. «Kong: Skull Island» fungerer glimrende som en overflatisk fornøyelsesparktur, så det passer perfekt at dette blir første film som vises i 4DX-formatet her hjemme (og i Skandinavia). Ringen Kino har utstyrt en av kinosalene sine med vibrerende seter, lukt, vann- og vindeffekter, som forhåpentligvis vil gi «Kong: Skull Island» en ekstra kraft. Eventuelt mye dugg på 3D-brillene.