Her kommer en av sommerens mer underholdende blockbustere.
4
Action/komedie
«Ghostbusters»
Regi: Paul Feig
USA, 2016
Det har vært planer om en ny «Ghostbusters»-film i over 25 år, og nyheten om at vi denne gangen ville få møte et team med kvinnelige spøkelsesjegere ble møtt med unison jubel fra hele internett. Ha ha. Jeg tipper at de fleste har fått med seg det totalt usaklige rabalderet rundt årets «Ghostbusters», som har blitt et hatobjekt blant en liten gruppe høylytte, hatefulle nettnerder. Ingen av dem hadde selvsagt sett filmen, men bestemte seg allikevel for at dette var et grovt angrep på både deres barndom og deres skrale maskulinitet. Æsj, jenter, liksom. Men la oss ikke gi disse tøysepinnene oppmerksomheten de så desperat ønsker, og så desperat ikke fortjener. Det eneste spørsmålet som er relevant i denne sammenhengen: fungerer «Ghostbusters» på sine egne premisser? Og svaret er: tja, til dels, langt på vei. Filmen er betydelig morsommere enn de første trailerne ga inntrykk av, men ikke like morsom som den kunne/burde/skulle ha vært. Heller ikke like morsom som originalen fra 1984, som traff tidsånden treffsikkert og ble et popkulturelt fenomen. Årets «Ghostbusters» er fryktelig ærbødig mot de to forgjengerne; byr på gjestespill fra de fleste gjenlevende skuespillerne og er stappfull av referanser. Filmen starter allikevel på nytt i et univers der ingen har hørt om «Ghostbusters», og introduserer fire nye hovedpersoner.
Og advarsel: de har alle vaginaer. De gamle bestevenninnene Erin Gilbert (Kristin Wiig) og Abby Yates (Melissa McCarthy) røk uklare etter å ha skrevet en bok om gjenferd, som nå har ruinert Erins respektable renomme som professor på Columbia-universitetet. De ender allikevel opp med å dra ut for å etterforske ryktene om et hjemsøkt museum, sammen med Abbys eksentriske partner Jillian Holtzman (Kate McKinnon). Etter hvert får de selskap av T-banevakten Patty (Leslie Jones), og stifter «Departement of the Metaphysical Examinations» i et lite kontor over en kinesisk restaurant. Viser seg at en stakkarslig nerd med stormannsgalskap (spilt av Neil Casey) prøver å vekke til live New Yorks gamle spøkelser – og ved en pussig tilfeldighet minner han mistenkelig om en personifisering av nettnerdene som har lagt filmen for hat. Undertegnede er for å være ærlig ingen blodfan av Melissa McCarthy, men hun har vært på sitt beste Paul Feig-feig filmer som «Bridesmaids» og «Spy». Hun er temmelig dempet til seg å være denne gangen, og ender ofte opp i skyggen av Kate McKinnon. En scenestjeler som leverer en forfriskende eksentrisk prestasjon fra sidelinjen; en blanding av Snurre Sprett og Harpo Marx – som fornøyelig i utakt med alt annet som foregår i filmen. Jeg digger henne skikkelig.
Chris «Thor» Hemsworth leverer også noen hysterisk morsomme øyeblikk i en birolle som spøkelsesjegernes hjernedøde himbo-sekretær. Hovedrolleinnehaverne er alle durkdrevne komikere med bred erfaring fra «Saturday Night Live»; og de kan dette med improvisasjon. Kjemien mellom dem fungerer veldig bra, men dialogføringen mangler snerten. Det går litt for lenge mellom de virkelig vittige replikkene, muligens fordi «Ghostbusters» er den første Paul Feig-filmen som er nødt til å forholde seg til en lav aldersgrense. Så ikke noe griseprat, her. Man sitter igjen med følelsen av at flere av de morsomste scenene ble snauet bort på klippebordet. Første klipp av «Ghostbusters» var angivelig på over fire timer, og Feig har allerede avslørt at en lengre «director's cut» blir sluppet på Blu – ray. Det svakeste elementet her er manuset, og i likhet med så mange nyinnspillinger/oppfølgere er årets «Ghostbusters» en reprisesending som gir oss forgjengerens høydepunkter i ny innpakking, med litt mindre uttelling. Fortsatt en av sommerens mer underholdende blockbusters (med årets mest snedige bruk av 3D-formatet), men jeg håper at den planlagte oppfølgeren gir hovedpersonene sjansen til å slippe seg mer løs – og gir Kate McKinnon mye mer plass. Hun er rent gull i en film som har for mange gråsteiner til å kvalifisere som en uforbeholden suksess, men dette er i alle fall en lovende, ny begynnelse.
