4
DRAMA
«Alt det vakre»
Regi: Aasne Vaa Greibrokk
Norge, 2016
Filmen er løfterik både formmessig og tematisk, men den lykkes ikke helt i å ta spranget ut at de litt «skuespillerworkshop»-aktige rammene som filmen selv setter opp. I en tidlig scene møter vi skuespillerne – som skuespillere heller enn som karakterer, på en scene i det de gjør seg klar til å gi seg i kast med historien om David og Sarahs turbulente samliv gjennom flere tiår. En tidlig påminnelse om at det vi ser er en fortelling, et bevisst illusjonsbrudd. Dette er kun et av flere grep som signaliserer at her skal det i tillegg til en fortelling om nærhetens grenser, utfordringer og muligheter, også handle om å utfordre selve den måten vi vanligvis forholder oss til fortellerstrukturer på.
Et annet hovedgrep, er at når vi møter David og Sarah i fire ulike livsfaser, med ti års mellomrom, så spilles de av fire ulike skuespillerpar. Dette grepet blir radikalt fordi konvensjonen om at i en slik aldringsprosess forsøker man å beholde fysiske likhetstrekk, den ignoreres fullstendig gjennom at Sarah spilles av så ulike skuespillere som Isabel Toming, Marte Germain Christensen og Andrea Bræin Hovig, mens David låner skikkelse fra så forskjellige folk som Preben Hodneland, Emil Johnsen og Kristoffer Joner. Til slutt, i kapitlene der de er middelaldrende og tar et oppgjør med sine liv, så bytter de nasjonalitet også, og spilles av danske Ann Elenora Jørgensen og svenske Magnus Krepper.
Konvensjonsbruddet kan sees som en måte å tvinge seeren til å lete etter likhetene mellom de ulike livsfasene, på tross av de åpenbare ulikhetene. Ser vi den andre som den de er, eller som den vi ønsker at de skal være? Uansett hensikt så er det en konsekvens at de fire livsfasene står sterkere som enkeltfortellinger enn de gjør sammenvevd.
Betraktningspunktet er fra paret som middelaldrende. Det er ti år etter bruddet deres, de har nå levd på hver sin kant. Han holder på å skrive et teaterstykke som tar utgangspunkt i samlivet de to har hatt. Han ønsker at hun skal samarbeide, bidra, godkjenne. Hun er motvillig. En av grunnene er at hun stilte en betingelse fra starten av om at hun trengte å utforske andre menn ved siden av forholdet. Skjønte hun egentlig hva hun gjorde da, var det egentlig det hun ville? Hvilke konsekvenser ligger i hvordan vi navigerer området mellom frihet og grenser, nærhet og avstand? Noen av nyansene er fra naivitet og utforsking i det første møtet, til de første anstrøk av bitterhet ti år senere, til en nærmest giftig atmosfære på kanten av bruddet.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
Til tross for at formeksperimentet tar mye av oppmerksomheten, så finnes det også dialoger med fin hverdagspoesi her, og mye godt «tett på»-skuespill. Inspirasjonen fra dramatikeren Lars Noren tilkjennegis i slutt-tekstene. Man har tidvis følelsen av at dette kunne ha fungert like greit på en teaterscene, selv om det golde kystlandskapet i den avsluttende delen bidrar med et spennende visuelt preg.
Filmanmelder-legenden Roger Ebert foreslo en gang at syretesten på om en film er bra eller ikke er om du ønsker å bruke tid på å tenke ordentlig igjennom den etterpå. I så måte innfrir «Alt det vakre», den gir tankestoff. Men noe av det man tenker, er også at filmen er en smule innestengt i sitt eget formeksperiment.