Film

– Den reneste kjærlighetshistorien noensinne

– Dette er en av de viktigste filmene som er laget, sier skuespiller Ruth Negga om «Loving», en film som allerede tippes som neste års Oscar-favoritt.

Bilde 1 av 3
CANNES (Dagsavisen): Det tilhører sjeldenhetene at skuespillere og regissør umiddelbart etter første visning får sindige journalister til å spørre om de har Oscar-talen klar, men det er tilfelle med «Loving», filmen om ekteparet Mildred og Richard Loving som i 1950-årenes USA ble fengslet og kastet ut av staten Virginia fordi de inngikk ekteskap. Årsaken: hun var svart, han var hvit. Saken gikk i det amerikanske rettssystemet i nesten ti år, og først i 1967 fikk de medhold for sin sak i høyesterett. Saken er skoleeksemplet som endret den amerikanske segregeringshistorien, og som ble kronargument i USAs behandling av loven om likekjønnet ekteskap i 2013. Likevel, den siste av statene som anerkjente loven som åpnet for giftemål på tvers av hudfarge, Alabama, fattet vedtaket så sent som i 2000.

GULLPALME

– Det sjokkerte meg, sier regissør Jeff Nichols, som har laget filmen om ekteparet Loving, ikke først og fremst om rettssaken.

«Loving» er blitt en stille, lavmælt og uhyre sterk framstilling av kjærlighet på tvers av alle grenser og lover, og filmen ble møtt med en av tidenes mest uforbeholdne applauser i Cannes. At den er en av de fremste favorittene til årets Gullpalme sier seg selv, men enda viktigere er det at «Loving» utgjør en indirekte hyperaktuell kommentar til dagens debatt om ikke bare stengte grenser, immigrasjon og likekjønnet ekteskap, men om menneskeverdet i seg selv.

– Denne hendelsen var historisk sett en av de viktigste som har funnet sted, sosialt som politisk. Min rolle var å nå inn til hjertet i historien. Ofte når det er snakk om politikk og rase så deler debatten seg. Enten er du konservativ eller så er du liberal og det hele ender i en resultatløs sparring i ringen som egentlig ikke er annet enn bortkastet tid. Jeg mener vi må snakke om menneskene i historien og hvordan vi skal ta vare på hverandre, sier Jeff Nichols, og trekker en parallell til dagens debatt i USA og Europa, som handler om å skape politiske skifter basert på en fryktretorikk.

– Jeg kunne laget en medrivende film om rettssaken. Saken Loving v. Virginia er svært fascinerende i seg selv, men jeg ville heller lage en film om to mennesker som elsket hverandre. Dette er kanskje den reneste kjærlighetshistorien i USAs historie, sier Nichols.

Dokumentar

Grunnlaget for filmen er mer enn bare tørre rettsreferat. Det eksisterer flere filmopptak og intervjuer av paret sammen fra prosessen forut for og under rettssakene, og en stor bildereportasje i magasinet Life er rekonstruert i filmen. I tillegg lever den yngste av parets tre barn. Men særlig ble Nancy Buirskis dokumentarfilm «The Loving Story» (2011) viktig for spillefilmens autentiske fingeravtrykk og behovet for likhet mellom skuespillerne og virkelighetens Mildred og Richard Loving. Irskengelske Ruth Negga og australske Joel Edgerton spiller Mildred og Richard.

– Jeg ser tydelig parallellene i den harde debatten i Australia for øyeblikket. Men hva er det som er galt med bånd mellom mennesker uavhengig av nasjonalitet, rase og kjønn? Likevel skal dette fortsatt i dag være definerende for debatten enten man ser det fra USA, Europa eller Australia, sier Edgerton, mens Negga legger til at med bakgrunn i katolske Irland er hun glad for at denne debatten nå er åpnet og at man ikke gjemmer den bort.

– Det å kunne diskutere likekjønnet ekteskap gjør individet menneskelig, og ikke redusert til mørketall. Dette handler om hvordan vi kan ta vare på hverandre. Derfor er dette en av de viktigste filmene som er laget, sier hun.

Skilles

Jeff Nichols er en regissør som langsomt men sikkert har beveget seg mot toppen i amerikansk film, plassert godt til venstre for Hollywood. Han satte seg selv for alvor på kartet med «Mud», mens han så sent som i februar i år høstet lovord for science fiction-dramaet «Midnight Special» på filmfestivalen i Berlin. De siste årene har han jobbet parallelt med å få filmen om Loving-ekteparet opp å stå.

– Det begynte med at jeg så traileren til Buirskis dokumentar, og bare den fikk meg til å gråte. Så jeg sendte en mail til kona mi siden jeg var på jobben og fortalte om saken, og jeg fikk svar tilbake med en gang: «Jeg elsker deg, men hvis du ikke lager denne filmen vil jeg skilles», sier Daniels.

– Jeg møtte også Peggy, den eneste gjenlevende av barna, og jeg hadde selvsagt tonnevis av spørsmål. Det finnes mye fakta om rettssaken men ikke mye om Loving-paret selv. Dessverre må jeg si, var hun datter av sin far, like sky og sjenert og lite meddelsom. Da Ruth og jeg viste henne manus var det ikke mulig å tyde hva hun tenkte, men så begynte hun å gråte og sa at alle disse menneskene, de er borte nå. Vi var så oppsatt på å framstille dem på en riktig og respektfull måte, og selv om vi måtte dikte opp mye av dialogen føler jeg at vi har truffet.

Uhollywoodsk

Filmen feirer en kamp som ikke skulle funnet sted. Dette er så langt unna Hollywood du kommer, fordi det ikke er et manus som fordreier sannheten for å lage den mer underholdende og hollywoodsk. Hadde jeg laget den filmen Hollywood ville laget, måtte jeg gjort den til et rettsalsdrama som trykket på alle de riktige knappene, og med en stor fest på slutten for å feire at de vant. Slik var ikke Loving-ekteparet. Deres historie er spesiell, og den er verdt å fortelle selv om den ikke er fysisk voldelig. Men den er undertrykt voldelig i sitt vesen, og den vil skape debatt fortsatt den dag i dag, sier Nichols og får støtte fra sine skuespillere for framgangsmåten. 

– Jeg følte at det ikke var noe mer å legge til. Før jeg visste at jeg hadde fått rollen, etter at jeg hadde snakket med Jeff Nichols første gangen, så levde jeg med Mildred i to år, og det var som å få en nær venn. Når rollen ble min følte jeg at vi ikke kunne annet enn å respektere hvem hun var og livet hun levde, sier Ruth Negga om rollen som Mildred, som i virkeligheten døde i 2008.

Mer fra Dagsavisen