Millionstøtte til sør-film

– Det finnes ikke flust med penger til internasjonalt til mangfold. Formålet med Sørfond har vært å støtte filmskapere som har et tøffere utgangspunkt enn vi har i Vesten når det gjelder å få finansiert film, sier Lasse Skagen, kunstnerisk leder i Stiftelsen Film fra Sør, som sammen med Norsk filminstitutt administrerer fondet som har bevilget midler til 18 ulike filmer de siste to årene. Blant dem er Lucia Puenzos mye omtalte film, «Wakolda», om Josef Mengele, samt den pakistanske filmen «Dukhtar» som kom i 2014, og som har vært vist på filmfestivaler både i Toronto og Venezia.

– «Dukhtar» tar for seg tvangsekteskap, noe som er et vanskelig tema i Pakistan, og regissøren, Afia Nathaniel, ville nok hatt problemer med å få finansiert filmen lokalt, sier Skagen.

Små summer

Sørfond har delt ut totalt 8,6 millioner kroner til filmer fra utviklingsland.

Nå har Utenriksdepartementet bestemt seg for å støtte fondet med 12 millioner kroner fram til 2018.

– At man yter ekstra støtte de neste fire årene er en bekreftelse på kvaliteten i det vi har gjort, og det gir oss muligheten til å støtte flere filmer. Det meste vi har gitt til en film er 800.000 kroner, og det er ikke mye i norsk filmsammenheng, men flere har sagt at støtten har vært helt avgjørende, sier Skagen.

Utviklingsland

Telemarksforskning har nylig evaluert Sørfond, og kommet til konklusjonen at fondet har bidratt til å løfte nye stemmer, samt styrke filmmiljøene i landene støttemottakerne. I sin rapport problematiserer Telemarksforskning hvorvidt støtteordningen bidrar til å skape eurosentriske holdninger til hva som er en «autentisk» film fra utviklingsland, og om regissører fra disse landene har et større behov for å basere filmene sine på lokalt kulturelt innhold.

«Det er viktig å være bevisst på at filmskapere i utviklingsland ikke nødvendigvis har større behov og interesse enn vestlige filmskapere for å basere sine filmprosjekter på lokalt eller nasjonalt kulturelt innhold. Filmskapere fra utviklingsland bør få muligheten til å være akkurat like internasjonale, universelle og for den saks skyld kommersielle i sine filmprosjekter som filmskapere fra vestlige land. Faren for å skape eurosentriske sideeffekter er imidlertid ikke noe som Sørfond er alene om; dette gjelder i prinsippet all kulturstøtte med bistandsperspektiv», skriver Telemarksforskning.

De viser til at flere av støttemottakerne er kvinnelige regissører som i stor grad bidrar til å utfordre tabuer.

Norsk co-produksjon

Et kriterium for å få støtte er at filmen må ha norsk co-produsent, men i motsetning til hva som ofte gjelder for slike fond, er det ikke et krav at noen del av filmen må lages i Norge eller med norske filmarbeidere.

Lasse Skagen tror at den norske co-produksjonen også gir en gevinst til det norske filmmiljøet.

– Jeg tror fondet har ført til en gjensidig utveksling av kontaktnettverk og av kompetanse. Jeg tror norske produsenter har godt av å samarbeide i utlandet, og dette er uten tvil et ledd i profesjonaliseringen av norsk filmbransje. Det er viktig at vi er til stede på internasjonale arenaer, sier Skagen.