ANIMASJON
«Det regner kjøttboller 2»
Regi: Cody Cameron & Kris Peran.
USA - 2013
Denne gøyale 3D-anmiasjonen ser ut til å ha dratt litt inspirasjon fra både «Jurassic Park», «Muppet Show» og «Yellow Submarine». Tre på deg 3D-briller, tune in, drop out. Regissørene Phil Lord & Chris Miller har beveget seg videre, til mer voksen moro med «21 Jump Street». Radarparet har også regissert den kommende oppfølgeren «22 Jump Street» og «The Lego Movie», så de nøyer seg med å produsere «Det regner kjøttboller 2» - mens regien er overlatt til Cody Cameron og Kris Peran, som ser ut til å ha rikholdig erfaring når det gjelder sanseutvidende kjemiske substanser. Fremfor å basere historien på ekteparet Judi og Ron Barrets barnebok-oppfølger «Pickles to Pittsburg» har Sony Pictures Animation valgt å fortsette eventyret i en helt annen retning. Historien er betydelig tynnere og mer ufokusert denne gangen, men tempoet er like frenetisk. Filmen tangerer også forgjengeren når det gjelder fantasifullt design, fargesprakende miljøer og artige figurer. Toeren fortsetter bare noen minutter etter at den første sluttet: mens det unge geniet Flint Lockwood har klart å redde det lille øysamfunnet Swallow Falls fra en spiselig naturkatastrofe. Flint hadde funnet opp en vidundermaskin som forvandlet vann til mat, en revolusjon som kunne ende med hungersnøden - men samtidig skapte et surt nedbør med overdimensjonerte matretter.
Nå som katastrofen er avverget, er øya full av matrester, og det verdensberømte geniet Chester V har påtatt seg ansvaret for opprydningsarbeidet. Ekstra stas for Flint, siden Chester har vært hans store idol siden barndommen. Innbyggerne blir midlertidig omplassert til storbyen San Franjose, og Flint får seg jobb som praktikant i Chester Vs storkorporasjon «Live» - som ser ut til å være en høyteknologisk kombinasjon av hovedkvarterene til Apple og Google. En postmodernistisk bikube full av klodens største oppfinnere, med kaffe latte-boder hver tiende meter. For Flint blir dette en ydmykende reprise på skoledagene, der han ender opp med å bli grundig dritet ut etter et uhell med en veldig artig party-oppfinnelse. Flint er for naiv og troskyldig til å mistenke at Chester V har uhederlige hensikter, selv om han bare hadde behøvd å stave konsernnavnet «Live» baklengs for å skjønne at noe er muffens. Chester sender uansett Flint tilbake hjem til Swallow Falls for å spore opp vidundermaskinen sin, som åpenbart har skrudd seg på igjen. Han drar med seg sin platoniske metrologikjæreste Sam, pappa Tim, kameramannen Manny, apekatten Steve, hjernedøde baby-Brent og politimannen Earl ut på eventyr. Sammen oppdager de at øya har gått igjennom en forunderlig forandring siden sist - og nå er befolket av livs levende mat! Et yrende dyreliv som inkluderer Flamangos, iltre cheeseburgere og ekstremt nusselige marshmallow-babyer.
Chester V er fast bestemt på å utrydde «misfostrene» før de invaderer resten av verden, mens Sam oppdager at disse merksnodige skapningene bare er snille. Flint er nødt til å velge side mellom sine bestevenner og sitt store forbilde, mens pappa Tim blir kompis med en gjeng rampete agurker som elsker sardiner. Nei, la oss ikke tenke noe særlig over hva som bør klassifisere som mat, hva som er kjæledyr - og hva alt dette sier om hvordan vi mennesker spiser andre levende skapninger. Jeg tipper dette er en film som vil forvirre Morrissey skikkelig. Etter å ha sett det bedårende jordbæret Barry i «Det regner kjøttboller 2» vil nok enkelte foreldre slite med å få ungene sine til å spise frukt og grønnsaker etterpå (ja, jeg vet at jordbær egentlig tilhører rosefamilien, men la oss for guds skyld ikke gjøre dette enda mer forvirrende). «Det regner kjøttboller 2» er ikke så opptatt av veganere, men har et sympatisk dyrevernsbudskap oppe i all den maniske galskapen. Dataanimasjonen er like smidig som særegen, og fungerer helt brillefint i 3D. Det er flere øyeblikk her som fikk undertegnede til å le overraskende hjertelig, og en oppfinnsomhet som er helt på høyde med første film.
PS: Med tanke på det vanvittige antallet amerikanske ordspill er det en bedrift at man overhodet har klart å oversette filmen til norsk, så vi får nesten gi en liten bonus salutt til de norske stemmeleggerne - som inkluderer Jacob Oftebro, Jannecke Øinæs, Nils Ole Oftebro og Stig Henrik Hoff. Allikevel litt synd at den amerikanske originalen ikke settes opp her hjemme, da.