DRAMA
Den burmesiske menneskerettighetsforkjemperen og vinneren av Nobels Fredspris er aktet av en hel verden, og har hatt et tilsvarende særegent liv. Filmen forteller hele dette livsløpet, helt fra faren, som hadde ført daværende Burma, nå Myanmar, til selvstendighet, ble myrdet i 1947. I 1988 ble hun selv satt i husarrest da hun vendte tilbake til Burma for å pleie sin syke mor etter flere tiår i utlandet. En husarrest som i praksis ikke var over før i november i fjor.
Filmen om hennes liv kommer på norske kinoer samtidig som nyheten om at hun selv vil komme til Norge, og i kjølvannet av at hennes parti NLD nå i april vant supplemeringsvalget i Myanmar.
Som film er «The Lady» også en kjærlighetsfortelling - om det spesielle forholdet til hennes mann Michael Aris (finstemt tolket av David Thewlis) og dere to sønner. Aung San Suu Kyis liv er et perfekt utgangspunkt for en biografi med sprengkraft.
For det første: Den kinesiske skuespilleren Michelle Yeoh, som vi tidligere har sett i mer hardtslående filmer som «Tomorrow Never Dies» og «Snikende tiger, skjult drage», er som skapt for å spille hovedrollen. Det er nesten som man glemmer at det er film og fiksjon. «The Lady» virker også troverdig i sin bruk av detaljer, fakta og miljøbeskrivelser, selv om det selvsagt er rart for oss nordmenn å se våre kongelige og andre på dramatiseringen av Nobelpris-utdelingen i 1991.
Luc Besson («Det store blå», «Leon», «Subway») har sans for sterke kvinneportretter. Den franske filmmogulen er også kjent for å prioritere form foran innhold. Subtilt føleri er ikke hans varemerke. Besson liker å male med bred, ofte overfladisk pensel. Derfor er hans tradisjonelle filmstil i «The Lady» noe overraskende. Det er episk og intimt på samme tid. Og stort sett fungerer det etter boken, selv om han ikke helt unnslipper det svulstige preget. Militærdiktaturets ledere og fotfolk blir heller ikke framstilt i et nyansert lys - men det er vanlig kost i slike filmer.
kultur@dagsavisen.no