Film

Den ultimate superheltfilmen

«The Avengers» er større, dyrere og mer episk enn tidligere Marvel-filmer - og er attpåtil den mest underholdende av dem alle.

Dagsavisen anmelder

ACTION

Helt siden tegneserieforlaget Marvel tok steget inn i filmbransjen har de jobbet fram mot et veldig ambisiøst mål: å til slutt samle heltene sine i «The Avengers». Mantraet «mer av alt» kan lett resultere i en salig smørje, men dette oppsamlingsheatet overgår virkelig alt selskapet har servert oss tidligere. Marvel kunne neppe ha funnet en bedre mann til å styre denne skuta: Joss Whedon. Fyren har dedikerte fans de fleste filmskapere kan misunne ham, dyrket som skaperen av ikoniske TV-serier som «Firefly», «Angel» og «Buffy the Vampire Slayer». Whedon har stor lidenskap for tegneseriemediet, og er på sitt beste hvis han får utforske dynamikken som oppstår når høyst forskjellige individer må jobbe sammen mot et felles mål. Så Joss er virkelig på hjemmebane med «The Avengers», og i sitt ess.

Den norrøne rampeguden Loke (Tom Hiddleston) har siden sist utviklet seg til å bli en megalomanisk superskurk, og han akter å herske jorden med hjelp av McGuffin-energikuben «Tesserakten» - samt en svær hær av demoniske romvesener. Etter et frontalangrep på spionorganisasjonen S.H.I.E.L.D.s hovedkvarter, står sjefen Nick Fury (Samuel L. Jackson) skadeskutt tilbake med kun ett alternativ. Å gjenopplive det skrinlagte Avengers-initiativet, et hemmelig prosjekt som ble stiftet for å forene klodens mektigste superhelter i en felles front mot ytre trusler. Kandidatene inkluderer Tony «Iron Man» Stark (Robert Downey Jr.), Lokes halvbror Thor (Chris Hemsworth), Bruce «Hulk» Banner (Mark Ruffalo) og den patriotiske krigshelten Steve «Captain America» Rogers (Chris Evans). Hawkeye (Jeremy Renner) og Black Widow (Scarlett Johansson) er allerede en del av prosjektet, og sistnevnte har oppgaven med å samle laget. Det åpenbare problemet er at disse superheltene har store egoer og veldig forskjellige personligheter, men oppi all kjeklingen har disse superheltene (og skuespillerne) forbløffende bra kjemi sammen. Mesteparten av kruttet spares til to spektakulære «set-pieces»: det første et basketak om bord på den flygende S.H.I.E.L.D.-basen Helicarrier, det andre et massivt slag mellom superhelter og horder av romvesener i New York.

Mye kan sies om superheltens rolle som arvtakere etter gårsdagens polyteistiske guder, men nøkkelen til filmsjangerens suksess er enklere: kreativ frihet. Desto mer personligheten til regissøren skinner igjennom og former prosjektet, desto bedre blir filmene. Joss Whedon ser heldigvis ut til å ha fått tilstrekkelig alburom for å gjøre «The Avengers» til sin film. Han har skrevet manuset selv, noe som gir «The Avengers» et personlig særpreg fansen vil kjenne igjen fra hans tidligere arbeider. Særlig i dialogen, som ikke bare er konstant vittig (Robert Downey Jr. får selvsagt de skarpeste replikkene), men også er preget av psykologisk innsikt. I velkjent Whedon-stil vil minst en kjær kjenning fra Marvel-universet miste livet, men for det meste er «The Avengers» en lystig affære fri for tungsinn og tragiske konsekvenser. Oppfølgeren vil garantert gå dypere inn i den komplekse mytologien som er bygget opp i løpet av tegneseriens snart 50 år, men for nå er «The Avengers» alt vi kunne ha håpet på. En fabelaktig underholdende «blockbuster» som er laget med respekt, intelligens og mye smittende entusiasme.

kultur@dagsavisen.no