Kultur

Festivalfeber for norsk film i utlandet

Denne høsten får hele åtte norske filmer verdenspremiere på prestisjefestivalene i Toronto og Montreal.

Denne uka åpner filmfestivalen i Montreal, med rekordstor norsk deltakelse. I år har fire norske spillefilmer sluppet gjennom nåløyet til det som regnes som en av verdens 12 viktigste filmfestivaler. Og knappe tre uker etter at lyses slokkes i Montreal går teppet opp for årets utgave av den internasjonalt anerkjente filmfestivalen i Toronto, også her med fire norske filmer på programmet.

- Som regissør vil jeg selvsagt at flest mulig skal se filmen. Og Toronto er et springbrett til verdens største filmmarked. Det er klart jeg gleder meg, sier regissør for «90 minutter», Eva Sørhaug.

Filmeksport til himmels

Lanseringsdirektør Stine Helgeland ved Norsk filminstitutt mener interessen for norsk film i utlandet aldri har vært større. Og forklaringen på suksessen er enkel: Større profesjonalitet i alle ledd, helt fra idétilfang og manus til produksjon og markedsføring.

- Hele verdikjeden i hvert enkelt prosjekt drives mer profesjonelt, med en mer utstrakt bevissthet om film som kulturprodukt og markedsvare. Dessuten har vi nå mange talentfulle regissører som har fått mulighet til å lage flere filmer og dermed skape kontinuitet. Kombinert med økt offentlig støtte til filmbransjen og et variert virkemiddelapparat, ser vi nå at det gir gode resultater også i utlandet, sier avdelingsdirektør Stine Helgeland. Hun trekker fram «Kon Tiki» som et godt eksempel på utviklingen i den norske filmbransjen. Et storstilt actiondrama som er laget av av noen av landets fremste filmskapere og produsenter, og som med all sannsynlighet vil få et stort publikum også i utlandet.

- Det er en storslagen film på nivå med amerikanske storfilmer som for eksempel «The Aviator». Samtidig har den kunstneriske kvaliteter ut over det vi forbinder med en vanlig Hollywood-film, sier Stine Helgeland.

Selger til hele verden

Men det finnes også andre målestokker for norsk films eksportsuksess. Salg av visningsrettigheter er en av dem. De siste årene har flere norske filmer fått tilnærmet global distribusjon. Eventyrfilmen «Troll­jegeren» ble solgt til over 70 land, «Hodejegerne» til like mange. Men også smalere filmer finner sitt publikum i utlandet, som samlivskomedien «Sykt lykkelig» (over 50 land).

Årets store overraskelse i så måte er Roar Uthaugs actionfilm om svartedauden, «Flukt». Under årets Cannes-festival ble en uferdig versjon vist for kinosjefer og distributører. Responsen var massiv, med forhåndssalg til 50 land foreløpig.

Også statistikken for billettinntekter for norske filmer i utlandet har skutt rett i været. Fra 2002 til 2008 ble den seksdoblet.

- Men vi føler oss sikre på at når tallene for 2010 foreligger vil vi se en ytterligere vekst, sier Stine Helgeland.

Lederen av den norske produsentforeningen Leif Holst Jensen mener mye av forklaringen på suksessen er at norske filmskapere er gode historiefortellere.

- Hvis vi skal forsøke oss på en fellesnevner så er det gode historier som er enkelt fortalt og som folk har lett for å kjenne seg igjen i. Altså en motvekt til mye av det som kommer fra Hollywood, sier Leif Holst Jensen.

- Større kunstnerisk frihet

I så fall er regissør Eva Sørhaugs «90 minutter» et eksempel som ikke helt passer inn i forklaringsmodellen. Filmen skildrer tre menn de siste 90 minuttene før de blir involvert i et partnerdrap. I Toronto blir den vist i tilknytning til «Vanguard», festivalprogrammet for regissører som overrasker og provoserer med sitt ukonvensjonelle formspråk.

- Jeg synes mange filmer er altfor snille, men denne gangen ville jeg være helt kompromissløs og utforske ideene mine 100 prosent. Men dette er nok ikke type en film som jeg bør lage så mange av, forteller Eva Sørhaug om «90 minutter».

- Jeg tror det som kjennetegner norske filmer er at vi har mye større kunstnerisk frihet enn regissører i Hollywood. Det gjør norske filmer attraktive for utlandet, fordi Hollywood er lei av å reprodusere egne ideer og trenger nye impulser, sier regissør Eva Sørhaug.

Filmen har norgespremiere i slutten av september. Men under årets filmfestival i Haugesund ble den vist for bransjefolkene som var til stede. Regissøren er optimistisk med tanke på at også denne norske filmen skal få et liv utenfor landets grenser.

- Akkurat nå er jeg helt svimmel og fullstendig høy på pæra! Filmen har fått svimlende gode tilbakemeldinger. Fra hva jeg ble fortalt kom flere av oppkjøperne hulkende ut av kinosalen, tydelig rystet over det de hadde sett, sier Eva Sørhaug.

jonas.braekke@dagsavisen.no

Får ros i Frankrike

«Sommerquiz: kan du navnet på minst én norsk filmskaper som er kjent utenfor hjemlandet?»

Med dette sarkastiske spørsmålet åpnet Le Mondes filmanmelder sin omtale av Erik Skjoldbjærgs film om Nokas-ranet, eller «Hold Up» som den er blitt hetende i Frankrike. Men bortsett fra vitsingen om norske filmskapere er anmelderen svært begeistret for filmen. «Skjoldbjærgs styrke ligger i hans absolutte nøkternhet, i hans nedtonede realisme og i hans motvilje til å la seg innlemme i sjangerens romantiserende fatalisme.»

Også Le nouvel Observateurs anmelder er full av lovord, men også til norsk film i sin alminnelighet: «I den siste tiden har det kommet ganske så mange cinematografiske perler fra Norge», skriver anmelderen, som i tillegg til «Nokas» trekker fram både «Babycall», «Oslo 31. august» og «Få meg på, for faen» («Turn me on»).

Mer fra Dagsavisen