Kultur

– Festivalene er under press

Han forlater sjefsstillingen i Norges største musikkfestival etter å ha levert vekst, men svakere årsresultat for 2017.

Bilde 1 av 0

– Som daglig leder kan jeg ikke være fornøyd med dette resultatet. Men sånn er festivalbransjen, sier Tord Krogtoft, daglig leder for Øya-festivalen.

Øya-regnskapet for 2017, som er levert til Kulturdepartementet og Oslo kommune, viser et overskudd på bare 1,9 millioner etter skatt, mot 2,8 i overskudd året før. Det er det svakeste driftsresultatet festivalen har levert siden 2011. I år har festivalen også fått redusert statsstøtte etter at knutepunktordningen ble avviklet.

Før helga kom nyheten om at Tord Krogtoft går av som sjef for Norges største musikkfestival. I september går han over til stilling som markedsdirektør for Nasjonalmuseet. Dette er udramatisk, forsikrer Øya-sjefen:

– Jeg ble bedt om å søke på jobben, og gleder meg til å være med på å bygge opp det nye Nasjonalmuseet. Det er vemodig å slutte som sjef for Øya. Jeg har vært med på å etablere Øya-festivalen på et nytt nivå i Tøyenparken. Festivalen har vokst publikumsmessig og fått inn flere elementer enn bare musikk.

– Vi har etablert eget Øyakunst-program, vi har styrket bibliotekscenen og satsingen på litteratur. Og vi har styrket det sosiale aspektet med Øyafestivalen, blant annet med en hospitantordning for lokal ungdom, forteller Krogtoft.

Les også: Slik skal Smalltown feire 25 år under Øya

Tre millioner mer

Han har vært daglig leder siden 2014, da Øyafestivalen flyttet fra Middelalderparken opp til Tøyen. Her rommer festivalen over 15.000 betalende publikummere hver dag, samt over 3.000 frivillige, akkrediterte og sponsorgjester. Ved flyttingen økte driftsinntektene fra et nivå rundt 55-60 millioner til over 77 millioner for 2017. Overskuddene har ligget rundt tre millioner årlig de siste årene. Men tallene for 2017 viser at utgiftene til artisthonorarer økte med nærmere tre millioner ifjor: Fra 18.977.380 i 2016 mot 21.922.374 i 2017.

– Økte artisthonorarer i en uheldig kombinasjon med svakere kronekurs gikk ut over årsresultatet, sier Krogtoft.

– Honorarene til store artister har bare økt de siste årene. Strømmeøkonomien gjør at artistene nå skal tjene pengene sine i live-markedet. Dette gjør at hele festivalbransjen er under større press. Kronekursen kan endre seg, men honorarene vil aldri gå ned igjen, tror Krogtoft, som likevel har satset på å videreføre Øyas profil med vekt på internasjonale artister.

– Vi tok i fjor et strategisk valg ved å fortsette å booke de store utenlandske artistene. Da øker utgiftene, sier Krogtoft.

– Strategien vår er at musikken er det viktigste. Vi kutter ikke i internasjonale artister for å spare penger. Vi vet hva publikum forventer. Øya er en sterk merkevare, men publikum vil alltid følge festivalen som har de beste og mest aktuelle artistene. Man kan ikke flyte på en merkevare i særlig mange år før publikum forsvinner.

– Men de økte utgiftene til artister gjør Øyas forretningsmodell mer sårbar for variabler som vær og dollarkurs. Det øker risikoen for driften. Vi har fire dager i året der vi skal ta inn alle inntektene våre.

Les også: Tre millioner til strøm i Tøyenparken - Øyafestivalen jubler

Mindre støtte

Fram til 2016, da knutepunkt-ordningen ble avviklet, fikk Øya drøyt to millioner i fast årlig statsstøtte. Øya får også 1,8 millioner i driftsstøtte fra Oslo kommune. I den nye festivalstøtteordningen som trådte i kraft fra i år har kulturrådet kuttet i festivalstøtten til Øya, som søkte om 2,3 millioner årlig i en flerårig ordning, men fikk 1,7 millioner i ettårig støtte. Festivalen klaget på vedtaket, uten å bli hørt.

– Det skaper en viss utrygghet at vi ikke har fått flerårig støtte. De fleste av de 17 knutepunkt-festivalene fikk mindre kutt på rundt fem prosent. Countryfestivalen i Seljord og Øyafestivalen fikk kutt på 20 prosent. Det er ikke noe hyggelig, men det må vi jo forholde oss til, konstaterer Krogtoft.

– Det går ut over kvaliteten på prosjekter vi kan sette i gang ut over bare det å drive festival, og det går ut over kompetanseoverføringen, som var en sentral del av knutepunktoppdraget. Vi må avlyse det årlige Øya-seminaret for festivaler og konsertarrangører.

Les også: Naboer reagerer mot ny Øya-kontrakt

Protester

Øya-festivalen har også vært under økende press fra lokalmiljøet etter at de flyttet til Tøyenparken. Tøyeninitiativet gikk i vår ut og krevde at leieavtalen med Oslo kommune måtte reforhandles, uten at det førte frem. Kontrakten i Tøyenparken er fornyet i fem år til. Naboer har protestert, blant annet gjennom Dagsavisens spalter, over at Øya og søsterfestivalen Miniøya legger beslag på parkområdet i tilsammen fem sommeruker hver sesong.

– Vi kan og må leve med denne debatten. Det klarer vi så lenge debatten foregår på redelig grunnlag og ikke blir usaklig, sier Øya-sjefen.

– Jeg bor selv ved Tøyen og bruker parken til løping og hundelufting daglig. Jeg forstår at mine naboer mener Øya tar mye plass. Det gjør vi. Vi er Norges største festival. Men vi gir kulturopplevelser på høyt internasjonalt nivå til nesten 20.000 mennesker hver dag i fire dager.

– Vi bygger opp en by på størrelse med min fødeby Narvik, med 300 semitrailere med utstyr. Parken blir en anleggsplass. Da kan ikke publium ha fri gjennomgang. Vi prøver å gjøre avtrykket vårt i Tøyenparken så skånsomt og kortvarig som mulig, sier Krogtoft.

Årets Øya, som finner sted fra 7.-11. august, har toppnavn som Kendrick Lamar, Arctic Monkeys, Patti Smith og Cezinando. Foran sin siste festival som sjef kan Krogtoft konstarere at det går mot nytt utsolgt år - festivalen har vært utsolgt hvert år siden 2017.

– Alle ukespass er utsolgt. Dagspass for onsdag og lørdag er utsolgt. Vi ligger allerede langt foran fjorårets billettsalg, som var rekord, fastslår Krogtoft, som blir sittende til årets festival er gjennomført og evalueringen av2018-festivalen er unnagjort.

– Jeg forlater en organisasjon som står stødig, sier Krogtoft.

Les også: «På tide å stenge folket ute av Tøyenparken. Her skal festivalene være!»

Mer fra Dagsavisen