Voksfigurene av Beatles på Madame Tussaud i London.

Femti år med Beatles

Denne uka er det femti år siden fire britiske gutter som kalte seg The Beatles ga ut sin første plate. Verden ble aldri mer den samme.

Langt hår hadde de også! Det vil si, langt hår etter datidens målestokk, da det i reklamen for en viss hårkrem het at «en gentleman klipper seg hver 14. dag». Men moppetoppene, som britene snart kjærlig kalte dem, klinte ikke fett i håret.

Så der datt Elvis av lasset. Bob Dylan spilte kassegitar for amerikanske ungdommer og ble nesten feid av banen, han også. Av John, Paul, George og Ringo, som på forbløffende kort tid skulle legge en hel verden for sine føtter.

Lydspor til livet

Folk som var født på slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet, fikk et nytt lydspor til livene sine. «Love Me Do» var riktig nok ingen megasuksess – den kom seg bare opp til en 17. plass på det britiske platebarometeret – men guttene hadde mer å by på.

For «Love Me Do», med sitt luntetempo og lett melankolske munnspill, ble fulgt opp av «Please Please Me» og «From Me to You». Og så eksploderte det fullstendig med «She Loves You», som kom ut i august 1963 og bekreftet The Beatles' verdenshegemoni på hitlistene.

Nå skulle man være rimelig bortreist hvis man ikke kjente navnene John Lennon, Paul McCartney, George Harrison og Ringo Starr. Sistnevnte, med døpenavnet Richard Starkey, hadde offisielt vært trommeslager siden august 1962, men spilte ikke på «Love Me Do».

Beatlemania

Den første halvdelen av 1960-tallet var preget av Beatlemania, et uttrykk som neppe trenger noen oversettelse. Bandets plateutgivelser var en ubrutt serie triumfer, men konsertene utviklet seg til et mareritt, der fansen hylte så høyt at The Beatles knapt kunne høre seg selv spille.

– Alle skrek, alt var veldig stort og alt var veldig rart, fortalte Ringo etter den berømte konserten på Shea Stadium i New York i august 1965.

– På Shea Stadium forsto jeg at nå hadde vi nådd toppen, kommenterte John.

The Beatles endret musikalsk kurs og ble mer innadvendte, delvis preget av narkotikabruk. I 1967 kom en ny plate, mesterverket «Sergeant Pepper's Lonely Hearts Club Band», som ifølge rockemagasinet Rolling Stone er «tidenes viktigste rock 'n' roll-album».

Hedret

Nå måtte selv kritikere som skrev om såkalt seriøs musikk, innrømme at guttene hadde noe å fare med. Fra før av var de blitt hedret for sitt bidrag til å gjøre Storbritannia moteriktig – og til å styrke britiske eksportinntekter – med utmerkelsen Order of the British Empire, OBE.

De færreste kunne eller ville forstå det, men nå gikk storhetstiden mot slutten. De fire spilte ikke sammen mer, John Lennon ble drept på åpen gate i New York i 1980, og George Harrison døde av kreft i 2001.

Paul og Ringo har holdt det gående, med til dels stor suksess for Pauls vedkommende. I ettertid er det lett å glemme at hele eventyret bare varte i sju år. Men for mange av oss er det bare å ta en rask tur i platehylla for å bli minnet om at det virkelig var et eventyr.