Kultur

«Fast City»: Morten Andersens Oslo – 20 år senere

Man skal ikke skue boka på størrelsen. Morten Andersens «Fast City» er og blir en banebrytende bok når det gjelder fotografiet som medium og Oslo som by.

Dagsavisen anmelder

FOTOBOK

Morten Andersen

«Fast City»

Forlaget Fotografi

Mellom de hvite permene i A5-format, med et dødninghode preget på omslaget, finner man et samlet tidsbilde som snart tre tiår senere fortsatt gir en unik fornemmelse av en storby og dens gater, mennesker og tilstander. Ikke bare det, Morten Andersens «Fast City», utgitt på eget forlag i 1999, er i dag regnet som en av de mest betydningsfulle fotobøkene på verdensbasis, og innlemmet i det tredje og siste bindet av Martin Parr og Gerry Badgers internasjonale referanseverk «Photobook: A History». I den nyutgitte utgaven av «Fast City» i forbindelse med bokens 20-årsjubileum, har Badger skrevet etterordet som plasserer boken og Andersen inn i en tid og et gitt skjæringspunkt i fotografiets historie, ikke minst sett med norske øyne.

Artikkelen fortsetter under bildet.

På Garbo ble «Fast City» lansert første gang. I likhet med mange andre steder er også den baren slettet fra Oslo. Her fra 1998 i «Fast City».

Fra «Fast City». Foto: Morten Andersen

«Fast City» er samling fotografier Andersen tok gjennom 1990-tallet da han dels jobbet i mørkerommet til blant annet Norges største avis VG, dels var høyt og lavt i Oslos bar- og rockemiljø. Han skulle bli en sentral dokumentarist av byens musikkscene, både den lokale og den tilreisende, og en rekke av de aller beste og mest karakteristiske bildene som ble trykket i fanziner og musikkaviser bar hans signatur, enten bandene het Backstreet Girls, Gluecifer eller Turboneger. Et eksempel på hans helt spesielle blikk for musikkscenen kunne Dagsavisen fortelle om for en tid tilbake, da han la ut et gammelt svart-hvitt-bilde på Facebook av tre smågutter som hadde stilt seg opp som gatemusikanter på Karl Johans gate. Bildet eier den samme snapshot-følelsen som Andersen skulle rendyrke som sitt eget uttrykk, en mesterliggjøring av den subjektive tradisjonen som få norske fotografer hadde gått inn i før han. I denne sammenhengen skulle motivet vise seg å si noe om Andersens intuitive nysgjerrighet. Bildet ble tatt i 1983, og først 33 år senere skulle musikeren Odd Nordstoga identifisere seg selv som 5-klassingen med trekkspill.

Året etter tok Andersen sitt første bilde av Backstreet Girls på for lengst nedlagte Renegat i Oslo, og tolv år etter det igjen fotograferte han et overstadig Turboneger på klubben Last Train. Det ble antatt på Høstutstillingen, og blitt stående igjen som selve bildet på Oslos rocka klubbscene på 1980-90-tallet, tatt av en fotograf som gikk så tett på at han lett ramla inn på scenen mens han hoppet og brølte sammen med de andre i den frenetiske «moshpiten».

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Fra «Fast City». Foto: Morten Andersen

Ingen av disse bildene, artistene eller bandene ble med i «Fast City». Boken viste et annet blikk fra Andersen. Fotografiene her er snarere tatt på vei til og fra, inne på klubbene, gatelangs og i skyggene. De er minst like energiske i uttrykket, de inngir en følelse og en gjenkjennelse som ikke nødvendigvis ligger i motivet, men i fotografens blikk for randsonene, situasjonene og fornemmelsen av en tilhørighet i de små gruppene, eller innimellom mangelen på tilhørighet. Selv om hans knappe titler på bildene angir gate, sted eller plass, som «Pilestredet 1995», «Nordraak 1991», «Spikerverket 1990» eller «Kampen Verksted 1993», skal det godt gjøres å kjenne seg igjen. Likevel gjør man det. Morten Andersen fotograferte et Oslo som sitter i kroppen for den som var til stede. Ikke det lyse fargerike, mangfoldige og smilende «Oslove» som fester seg ytterst på dagens selfiestenger, men den kalde, mørke, lummert truende og rastløse byen som ga deg merker, som var like svartkledd som menneskene som streifet rundt i Oslo-natta uten mål, men ofte med mening, på jakt etter de andre få.

Les også: Nærkontakt med Nick Cave

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Fra «Fast City». Foto: Morten Andersen

Menneskene som fanges inn på Andersens motiver gjenspeiler følelsen av å være ute, ute på bar, kastet ut, ute av kontroll og ute av sinn. Den møkkete bakken, de grelle flisene, piss på asfalten og opp langs veggene. Et nærbilde av et kyssende par nådeløst blåst ut av overeksponeringen, et annet langt ømmere tatt på avstand i en dunkel lyskjegle ved Rockefeller. En hånd rundt et halvliterglass, tomme gater, fugler over Majorstua, to halvtomme kopper kaffe på Maliks og stive skygger på det være seg Barbeint, Head On, Råkkern, Headache eller Resepten. Selv navnet på barene som Andersen kjente som sin egen lomme understreker uhåndgripeligheten og ensomheten i bildene. Er det gatene som sjangler, eller er det fotografen? Det flyktige i øyeblikkene er fanget som i en håndvending i det som måtte være av tilgjengelig lys. En by i svart-hvitt, mens et og annet fargebilde understreker en sinnsstemning som langt fra var klar og optimistisk.

Les også: Lee Miller – helt rå

«Fast City» var og er en banebrytende fotobok, og slår like hardt i dag som da den kom. Andersen sto den gang i spennet mellom flere tradisjoner. Han var en av fotopionerene tilknyttet oppblomstringen av musikkfanziner og -aviser sammen med kolleger som Fin Serck-Hanssen, Raymond Mosken og Sigbjørn Sigbjørnsen. Men hans rastløse, uredde og direkte stil var ikke mer enn et imaginert slektsledd unna noen av de nordiske foregangsfotografene og dokumentaristene som noen år før han hadde forandret dokumentarfotografiet, svenskene Christer Strömholm og Anders Petersen, læreren og eleven, to mestere i intimitet og med en personlig involvering i sine motiver og øyeblikksfotografier som man finner igjen hos den noen år yngre Morten Andersen. Arven fra disse hadde han i ryggen, muligens underbevisst, da han fotograferte Oslo med den samme intense nærheten som sto han en halv meter unna en scenekant i svetten fra en glefsende vokalist.

Les også: Historiske hip hop-legender leverte varene – se bildene fra Gods of Rap

Artikkelen fortsetter under bildet.

Galleri Oslo har sjelden vært så til nytte som i motivet til Morten Andersens fotografi fra 1992.

Fra «Fast City». Foto: Morten Andersen

Et av de sterkeste bildene er «Galleri Oslo 1992». To uskarpe, svartkledde skikkelser klatrer som edderkopper over gjerdet til Schweigaards gate på den aller kaldeste plassen i Oslo i 1992, langs det totalt mislykkede og utskjelte Galleri Oslo. Foran dem suser bilene forbi som svarte og hvite rovfisk i en stim. Hvor er de på vei? Hvor har de vært? Hvem oppsøker denne plassen frivillig. Det er et av de få bildene med så mye bevegelse at tittelen «Fast City» blir billedlig. Det er også et av de få som er konseptualisert på en måte man finner igjen i Andersens senere prosjekter, som «Country. Rock» (2017), boken som samler hans dystopiske framtidsblikk på den nordnorske naturen og befolkningen, og i «Fast City»-forlengelsen «Fast Cities» (2018), hvor Andersen benytter seg av det samme blikket som han hadde på Oslo, men nå i verdens millionmetropoler, blant dem Mexico City, Mumbai, Shanghai, São Paulo og Lagos.

Les også: Når en mester møter lyset

Artikkelen fortsetter under bildet.

Morten Andersen videreførte sitt byprosjekt til «Fast Cities», fra verdens millionbyer fjernt fra Oslo.

Fra «Fast Cities». Foto: Morten Andersen

Tilbake i Oslo og «Fast City» igjen 20 år senere, ser man at mer sentral enn motivene i seg selv, er uroen og rastløsheten, selve sinnsstemningen av å være på drift i en by som ennå har til gode å reise seg fra dens egen elendighet. Når den først gjør det, forsvinner mange av stedene, gårdene, gatebildene og menneskene som Andersen på sitt helt spesielle vis dokumenterer i «Fast City», inn i skyggene, ut av syne og sinn. Som hodeskallen malt på Kampen Verksted, som var omslaget på bokas myke perm i 1999. Den nye utgaven har «omslaget» på innsiden, denne gangen pakket inn i harde permer som tåler en trøkk. Det er helt i stil med slagkraften i innholdet.

Grafittidøden på Kampen verksted, omslaget på «Fast City».

Fra «Fast City», bildet som også utgjør omslaget. Foto: Morten Andersen