Få kvinner i årets bunke

– Vi har hatt et historisk godt år. Tallene for 2014 viser 53.9 prosent kvinneandel. Vedtaket om 40 prosent kvinner i nøkkelroller er mulig å gjennomføre. Men moderat kvotering er nødvendig for å nå dette målet, fastslår Silje Riise Næss, spillefilmkonsulent ved NFI.

Hun forteller om jubel på allmøte i Norsk filminstitutt denne uka, etter at Stortinget tirsdag vedtok å jobbe for 40 prosent kvinner i norske filmer. Dette gjelder kvinner i nøkkelroller både foran og bak kamera, på regi, produsent og manus.

Det var Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti som la fram forslaget i debatten om kulturdepartementets stortingsmelding «En framtidsrettet filmpolitikk».

Mens kulturminister Thorhild Widvey i fjor erklærte at «likestilling ikke er et mål», må hun nå legge fram tiltak for å nå 40-prosentmålet.

LES OGSÅ: Widvey: Jeg opplever ikke dette som en korreks

«For banalt»

Vedtaket har allerede vakt sterke reaksjoner (se under).

– Et dårlig forslag, fastslo kulturminister Thorhild Widvey i Dagsavisen i går. Mens Fremskrittspartiets Ib Thomsen karakteriserte vedtaket som «politisk styring av kunst».

– Hadde denne 40/60-fordelingen hadde vært et krav, ville neppe «Kon Tiki»-filmen blitt produsert, mente Thomsen.

– Det blir for banalt, kommenterer Silje Riise Næss.

– Det må ikke være 40/60 i ethvert filmprosjekt. Målet om 40 prosent kvinner i nøkkelposisjoner gjelder for norske filmer samlet gjennom et år, ikke innenfor hver enkelt film, understreker Næss.

– Historier om mannsdominerte miljøer, som «Kon-Tiki» med seks menn på en flåte, er selvsagt viktig å lage. Men vi må også ha kvinnelige motstykker, filmer som skildrer kvinnedominerte miljøer. Målet er et mangfold av filmer, sier Silje Riise Næss.

– I søknader som ellers er like gode velger vi prosjekter med kvinner i nøkkelposisjoner. Vi driver moderat kvotering, konstaterer Silje Riise Næss.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sju av 30

– Det er ett moment som bekymrer meg: Tilfanget av søknader fra kvinner er dårligere enn før, særlig i manusutvikling og på regi, konstaterer Silje Riise Næss.

Hun kom til Norsk filminstitutt i år fra jobben som programansvarlig på Litteraturhuset. Av 18 søknader hun har behandlet i høstens søknadsrunde om spillefilmstøtte, har bare to av dem vært med kvinnelige regissører. Samlet er det kvinnelige regissører i bare sju av 30 spillefilmprosjekter i årets andre tildelingsrunde. Søknadene om manusutvikling er nå nede i 30-40 prosent kvinner, mot rundt 50 prosent de siste årene.

– Vi har mange flinke kvinnelige filmskapere i Norge. At tallene for 2014 viser 53 prosent kvinner i nøkkelposisjoner, sier at dette er gjennomførbart. Men at det er færre kvinner i manusbunken, skaper en utfordring, innrømmer Næss.

– Det er for tidlig å spekulere i hva den lave kvinneandelen skyldes. Dette må vi undersøke nærmere. Vi må også undersøke om det er slik at det blir færre kvinner som søker seg til filmutdanning.

Gode støtteordninger

Arild Grande (Ap) foreslo i Dagsavisen sist uke at 40 prosent av NFI-midlene bør gå til prosjekter med kvinner i nøkkelposisjoner. Silje Riise Næss er skeptisk til en slik øremerking:

– Vi er på god vei mot dette målet, vi bør bruke omstillingsperioden nå til å finne gode tiltak i dialog med bransjen. Det er ikke den beste strategien å komme med bombastiske løsninger nå.

– Jeg kommer fra litteraturmiljøet. Der ser vi at dette skiftet har skjedd. På 60 år, fra 1950 til 2010, gikk Kritikerprisen til kvinner bare ni ganger. De siste fem årene har Kritikerprisen gått til kvinner fire av fem ganger. Tarjei Vesaas’ debutantpris er nå helt dominert av kvinner. Denne utjevningen har skjedd ut fra kvalitetskriterier og gode støtteordninger som gjør det mulig både for kvinner og menn å leve av sin kunst.

LES OGSÅ: Nå blir film-kvinner kvotert

– Jeg har feil kjønn

– Jeg er oppgitt over dette vedtaket. Det er helt unødvendig, sier filmprodusent Aage Aaberge, som blant annet har produsert publikumssuksesser som «Kon-Tiki», nevnt av Ib Thomsen som eksempel på en film som ikke ville blitt lagd etter det nye likestillingsvedtaket.

– Isolert sett er det riktig. Men vedtaket gjelder jo ikke for en film, men alle filmer produsert på ett år. Det vil fortsatt være mulig for oss av feil kjønn å lage film.

– Dette er en politisk styring som går for langt. Nå blir det vanskeligere for meg å produsere film. Etter 30 år i bransjen har jeg nå feil kjønn. Det er rart å oppleve, synes Aaberge.

– Målet vårt er lage best mulig film. Jeg plukker de beste folka, veldig mange av dem er kvinner. Jeg har aldri tenkt kjønn. Det er svært mange dyktige kvinner i norsk filmproduksjon, jeg ser ikke problemet. Mange kvinner i filmbransjen er enig med meg.