Etterlyser mer minoritets-journalistikk

– Jeg tror at man i det daglige glemmer at samene finnes, sier Kenneth Hætta.

Sammen med Harald Amdal, Eirik Linaker Berglund og Thor Harald Henriksen, er han en av journalistene som mottar Fritt Ords Pris i år for tillitsbasert og konsekvensrik gravejournalistikk for den såkalte Tysfjord-saken. Her fortalte 11 kvinner og menn sine historier om overgrep av til sammen 30 påståtte gjerningspersoner. Omkring 70 prosent av overgrepene har vært i det lulesamiske og læstadianske miljøet.

Les også: Politiet om Tysfjord-saken: – Vi ser en grovhet som politiet sjelden ser i overgrepssaker

Manglende interesse

– Det er en stor anerkjennelse å få en sånn pris, sier Hætta, som mener det samtidig er positivt for saken at den får så stor oppmerksomhet.

– For mange har nok fokuset som har vært på overgrepssakene gitt dem en opplevelse om at de har fått et oppgjør, i så måte er det å positivt.

Samtidig retter Hætta kritikk mot norske mediers manglende interesse av å dekke minoritetsmiljøer. Han mener de bryr seg for lite.

– Jeg tenker nok at mange norske medier ikke har tradisjon for å vise interesse for sammensatte minoritetsspørsmål. Det kan bli komplisert og virke for fjernt.

Hætta tror dette spesielt gjelder for den samiske minoriteten.

– I 2007 skrev den samiske divisjonen i NRK om en fortvila far som sendte brev til statsministeren om det som skjedde i Tysfjord. Så åpnet Tysfjord kommune en krisetelefon. Så ble det stille. Jeg synes det er beklagelig at ikke norske medier i større grad også overvåker den samiske minoriteten og menneskerettighetsbrudd som angår et folk som bor i et så lukka samfunn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Solid journalistikk

– Det er en sak med så store samfunnsmessige følger, fordi den gjelder så mange involverte i Tysfjord og Nord-Norge. Det er riktignok to år siden journalistikken ble presentert for første gang, men det er kort tid siden politietterforskningen startet, og det er nå sakene kommer opp i rettsvesenet på løpende bånd, sier Knut Olav Åmås, direktør i Stiftelsen Fritt Ord.

– Saken er også et lite apropos til metoo-komplekset og temaet seksuelle overgrep. Vi ville rett og slett hedre og løfte fram solid journalistikk som er veldig viktig for samfunnet. Dette er en journalistikk som ikke har anvendt noen veldig originale metoder, ifølge de fire selv. De fikk ikke noen Skup-pris eller noe Skup-diplom. Dette er rett og slett godt gammeldags langt og seigt arbeid med å drive tillitsbasert gravejournalistikk. Det er gjort en svært omfattende kildebruk over lang tid. Det er seriøs journalistikk som vinner tillit hos kildene, som derfor gjør det mulig å avdekke en så følsom sak, og det er det vi har hatt lagt merke til, sier Åmås.

Tillit

Fritt Ord-direktøren tror Hættas samiske bakgrunn har vært viktig for å vinne tillit, og at det at de to VG-journalistene også har hatt base i Nord-Norge har vært viktig for saken.

– Da denne saken ble rulla fram i VG og helt fram til i dag, har nordnorske medier og NRK måtte gå i seg selv og spørre hvorfor ingen nordnorske medier virkelig bretta ut denne saken. NRK Sápmi prøvde for noen år siden, men saken døde raskt. Men flere kilder har også sagt at det var lettere å snakke med et riksmedium, enn en liten lokalavis. På den måten er det prisverdig av VG at de tok denne saken.

Les også: Vil at lokalaviser skal fornye seg

Problem

– Dette kom fra samisk journalistikk. Det gjorde det jo, sier Hætta som også tar norsk presse i forsvar for å ikke ta tak i saken tidligere:

– Det er klart at det å jobbe som norsk journalist uten nettverk i et ikke-samisk miljø kan skape tillitsproblemer. Det har selvfølgelig med fornorskningspolitikken å gjøre, sier Hætta.

– Generelt er problemet med minoritets-journalistikk, at det kan bli for lokal journalistikk i forhold til nærheten til kildene. Det kan være problematisk om du skal møte intervjuobjektene dine på butikken eller i foreldremøte, og så skal du jobbe med undersøkende journalistikk som kan skape konsekvenser. Hvorfor kan ikke norske riksmedier med alle sine ressurser og fokus på undersøkende journalistikk bry seg mer om minoriteter? spør Hætta.

– Jeg tror også vi kan spille på uavhengige dokumentarister som selv har minoritetsbakgrunn, og at minoritetene selv bidrar til å løfte fram historiene. For kritisk gravende journalistikk vil få positive konsekvenser når det avdekker systemsvikt. Hvis minoritetssamfunn er så lukka, så er det kanskje en måte å bidra til større åpenhet og forbedring av livssituasjon og vilkårene til minoritetene i landet vårt og oss selv, at vi hjelper mediene våre med å finne sakene, mener Hætta.

– Det handler om at journalistiske konvensjoner låser minoritetene i trange kategorier som defineres av majoritetssamfunnet. Jeg tror kanskje at ofte når man snakker om samer, så snakker man om folk som holder på med reinsdrift oppe på Finnmarksvidda. Da er det klart at man kan avstå fra å si ting om minoritetsgrupper. Men da kan det være kvinner og barn som må betale prisen, avslutter han.

Les også: Tysfjord-saken: – En nasjonal tragedie