Erlend Mogård-Larsen, sjef for ByLarm, appalauderer Åmås‘ sitt ønske om sterkere kvalitetsvurdering av festivaler som mottar offentlig støtte.

Etterlyser kvalitetsfestivaler

I debatten om festivalstøtte under Bylarm kom det fram at regjeringen mener kvalitet skal være kriterium for å bli knutepunktfestival. Tydeligere kriterier og kvalitet må legges til grunn for knutepunktordningen, mener Bylarm-sjef.

Det var Bylarm, som har lokket Osloboere ut av sofaen denne uka, som satte i gang nok en runde i debatten om knutepunktordningen for festivaler. Etter torsdagens debatt om festivalstøtte sa statssekretær i Kulturdepartementet, Knut Olav Åmås, til Aftenposten at det er festivaler som mottar offentlig støtte som ikke leverer kvalitet.

Åmås utdyper overfor Dagsavisen:

- Kvaliteten varierer sterkt, i kulturliv og festivaler som andre steder. Men for de festivalene det offentlige satser på, må kvalitet være det aller viktigste kriteriet for tildelinger og prioriteringer. Festivaler har selvsagt mange sterke og verdifulle bieffekter, både stedsutvikling og næringsinntekter, men det er ikke disse som er den viktigste motivasjonen for offentlig støtte slik regjeringen ser det. Vi vil dyrke kunstens og kulturens selvstendighet og verdi i seg selv, sier han.

 

80 millioner

At regjeringen antyder at festivalstøtten skal under lupen i framtida er musikk i ørene til Bylarm-sjef, Erlend Mogård-Larsen, som i 2008 forsøkte å få Bylarm til å bli knutepunktfestival, men som sammen med Quartfestivalen og Storåsfestivalen ble slått av Øyafestivalen.

- Det er litt morsomt det begrepet knutepunktfestival. Smaker man litt på ordet knutepunkt og hva som ligger i det, så bør det indikere noe om et møtepunkt. Bylarm har kanskje vært det viktigste møtepunktet for dem som jobber innen kultur- og musikknæring i 17 år. Derfor er det litt rart at da Giske skulle utnevne knutepunktfestival i 2008 ble det Øya, og ikke Bylarm. Det ble sagt at Øya oppfylte alle kriteriene, men det var ingen kriterier, sier Mogård-Larsen.

Per dags dato er det 12 knutepunktfestivaler som til sammen mottar over 80 millioner kroner i statlig støtte i 2014. Mest får Festspillene i Bergen med omtrent 20 millioner, mens Norsk Country Treff får omtrent 1,7 millioner. Potten til øvrige musikkfestivaler er på 45 millioner.

Kravet for å kunne kalle seg knutepunktfestival er at festivalen er ledende innen sitt felt. Som knutepunktfestival skal den bidra med kompetanse til andre festivaler på området, mot at den får sikret støtte over statsbudsjettet.

 

Kritisert

Knutepunktordningen har fått kritikk fra flere hold, blant annet for at kriteriene oppleves utydelige.

- Knutepunktordningen er en ganske gammel og umusikalsk ordning som bør vurderes på nytt. Det er ikke sånn at en festival er vital og interessant år etter år, og det er vanskelig å konkurrere mot festivaler som sitter med så mye penger i bunnen. Ordningen er blitt konkurransevridende, sier Mogård-Larsen.

At kvalitet skal være viktig kriterium, synes Mogård-Larsen er veldig bra.

- Det er ikke så vanskelig å se hvem som er solide aktører og hvem som tør å ta sjanser og ikke, sier han.

 

Må frasi ansvar

Professor i kultur og ledelse ved Handelshøyskolen BI, Sigrid Røyseng, mener konsekvensen av at Åmås ønsker kvalitet som viktigste kriterium for knutepunktfestivalene, er at Kulturdepartementet ikke lenger kan være dem som utnevner knutepunktfestivaler.

- Han maler seg inn i et hjørne når han sier dette. Når man skal vurdere kunstnerisk kvalitet som politiker, er vi inne i fryktelig farlig farvann. Dette går inn i armlengdeprinsippet, og det er organer som Kulturrådet som er satt til å gjøre kvalitetsvurderinger, sier hun.

Selv om det ikke er entydig, er dagens kriterier også politiske og gir en viss legitimitet til at ordningen ligger under Kulturdepartementet, påpeker Røyseng.

- Ordningen er vanskelig fordi det politiske og det kunstfaglige er så sammenblandet. Og nå gjør Åmås det enda vanskeligere enn det har vært dersom departementet ikke beslutter å frasi seg ansvaret for ordningen, sier hun.

 

Evaluering

Åmås forteller at det ikke er besluttet noe rundt en helhetlig evaluering av ordningen. Flere av knutepunktfestivalene er allerede blitt evaluert underveis av Kulturdepartementet, der andre festivaler også har vært delaktige i vurderingen av knutepunktene, men så langt har det ikke skjedd at en festival har mistet støtten.

Norsk Rockforbund har tre knutepunktfestivaler i sin medlemsmasse, Riddu Riddu, Notodden Bluesfestival og Øyafestivalen. Fungerende leder Gry Bråtømyr mener disse tre deler av sin kompetanse og styrker bransjen, selv om de mottar en liten del av knutepunktpotten.

- Knutepunktordningen har noe å hente på å bli mer sjangernøytral, da vi ser store forskjeller i tildelinger til de ulike sjangerne. Man bør anerkjenne flere for langsiktighet, ikke bare en per sjanger, sier hun.

Hun tror ikke kritikken av ordningen kommer av at andre festivaler er misunnelige på knutepunktene.

- Vi tror ikke murringen kommer av at det finnes en politisk satsing på spydspissene, men av at det virker litt tilfeldig hvilke kriterier og argumentasjon som brukes for å definere disse spydspissene.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no