4
TEATER
«Invasjon!»
Av Jonas Hassen Khemiri
Regi: Frode Gjerløw
Med: Idun Losnegård, Kadir Talabani, Reidun Melvær Berge, Thomas Bipin Olsen, Frode Gjerløw
Produsert av Sogn og Fjordane Teater, spilt på Teater Manu under Heddadagene
Vi er midt inne i en passelig god skoleoppsetning av stykket «Signora Luna» av den svenske forfatteren C.J.L. Almqvist da det plutselig ropes og bues fra salen. To mørkhudede, unge menn kritiserer stykket og invaderer scenen, der dramaet av en av Sveriges nasjonalskatter, Almqvist, nettopp har utspilt seg. Dette er åpningen på Jonas Hassen Khemiris stykke «Invasjon!», nå iscenesatt av Frode Gjerløw for Sogn og Fjordane Teater og spilt under Heddadagene. Og i denne åpningen skjer det et aldri så lite stykke teatermagi: Angrepet fra salen er så troverdig at enkelte publikummere faktisk er ferd med å reise seg for å gripe inn. Når så vi egentlig det sist?
Det som skjer videre på scenen, når vi har skjønt at det er skuespillerne Thomas Bipin Olsen og Kadir Talabani som har invadert scenen, er ikke like magisk, men avslører heller at Jonas Hassen Khemiri, som selv snart har nasjonalskattstatus, har skrevet en ganske krevende, men også egenartet og mangslungen tekst. For selv om den har gitt opphav til forestillinger hyllet i alt fra New York Times til Süddeutsche Zeitung, så oppleves Sogn og Fjordanes realisering av teksten som litt for kaotisk til at den sitter som støpt.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Stykkets handling spinner rundt navnet Abulkasem, som først dukker opp i Almqvists «Signora Luna». Men hvem eller hva er Abulkasem? Er det noe farlig og skjebnesvangert, eller er et noe som gir styrke og status, håp og suksess? Det skal vise seg å være alt. Abulkasem er et navn eller ord som er det vi selv får det til å bli. Gjennom stykket følger vi ulike karakterer som kaller seg Abulkasem – eller omvendt; alle de skikkelser Abulkasem inntar, det være seg en telefonselger på sjekker’n (Thomas Bipin Olsen) eller en homofil discodanser med store drømmer (Frode Gjerløw). Abulkasem tas også på et tidspunkt for å være terrorist, et helt lag med eksperter har som oppgave å finne den antatt farlige mannen.
Det er åpenbart at man har ønsket å rette seg mot et ungt publikum med denne produksjonen. Scenografiens svarte drodlinger på hvit bakgrunn kan minne om slike vi finner på pennaler og skolebøker, koreografien er funky og heftig, og musikken likeså. Det blir til tider for mange elementer i rommet; den ordrike teksten, drodlingene, koreografiene i bakgrunnen mens handling foregår på scenen. Både humoren og sammenhengene i den omfangsrike, men også stykkete teksten, drukner i alt som skal foregå på en gang. Kanskje fanger de ungdommen med dette, men de mister meg både hist og her på veien.
Noen av «Invasjon!»s mest vesentlige poenger kommer allikevel fram, der det lekes med våre fordommer og forestillinger og vises hvordan kulturelt gods som språk, navn, holdninger og forventninger vandrer mellom personer, landegrenser og generasjoner og kan forvandles til både det beste og det verste alt etter som hvordan vi ser og bruker det. Det arabiske navnet Abulkasem, som kan gi folk i dag assosiasjoner til terrorisme, viser seg jo her å være hentet fra en romantikkens store skandinaviske dikterne. Og invasjonen fra publikum i starten som var så troverdig, viste seg bare å være skuespill. Sammenhengene er ikke alltid slik vi tror de er, og det som kan virke fremmed og farlig, kan allerede være en del av vår egen tradisjon.