Kultur

– Et lojalt organ i statens tjeneste

Kulturrådsleder Yngve Slettholm overtalte Kulturrådet til å godta et lovstridig pålegg fra Stortinget, og karakteriseres som «uvanlig sensitiv overfor politiske signal» i ny bok.

«Norsk kulturråd under Slettholm og Aasheim var blitt et lojalt organ i statens tjeneste.»

Det er ordene til forfatter Alfred Fidjestøl, som har påtatt seg oppdraget å fange Norsk kulturråds 50 år lange historie mellom to permer. Kulturrådet, som forvalter pengene i Norsk kulturfond, skulle med den blåblå regjeringen bli sterkere og mer uavhengig av staten. Men i boka «Eit eige rom» beskrives kulturrådslederen som «uvanlig sensitiv overfor politiske signal», og hans strategi skal ha vært å ligge lavt overfor staten.

Lovfestet uavhengigheten

Gjennom historien har Kulturrådet slitt med vekslende signaler fra ulike regjeringer om hvor mye innflytelse politikerne skal ha over rådet. Det ble blant annet en offentlig debatt da tidligere kulturminister Trond Giske (Ap) overprøvde Kulturrådets avslag på støtte til Oslo Dance Ensemble.

Men rett før den rødgrønne regjeringen gikk av i 2013, fikk de lagt fram lov om Norsk kulturråd, som slo fast at Kulturrådets vedtak om støtte til kulturlivet, ikke skulle bli overprøvd av Stortinget. Vi lovfester armlengdes prinsippet, sa daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap).

Da Thorhild Widvey (H) entret dørene i Kulturdepartementet var mantraet «maktspredning», og hun har vektlagt å gi Kulturrådet større frihet til å prioritere.

Litteraturkutt

Fidjestøl mener Kulturrådets lydighet blant annet kom til syne da den ferske blåblå regjeringen bestemte seg for å kutte 10 millioner kroner i Kulturrådets litteraturstøtte, og øke støtten til scenekunst.

Samtidig som de gjorde dette, ga de Kulturrådet mulighet til å prioritere mellom de ulike ordningene, og da det kom spørsmål i rådet om de bare kunne føre de ekstra midlene til scenekunst over til litteratur, anbefalte Slettholm rådet å ikke gjøre dette.

«Her må det vises klokskap på begge sider, også vi må det, selv om vi er et armlengdes avstand-organ», skal han ha sagt.

Brøt loven

Yngve Slettholms strategi i alle potensielle konfrontasjoner med styresmaktene var å ligge lavt, skriver Fidjestøl.

Dette kom også til syne da regjeringen hadde forhandlet med samarbeidspartiene Venstre og KrF, og kom til enighet om at Oslo Kirkemusikkfestival skulle få to millioner ekstra. Midlene skulle komme gjennom Kulturrådet.

Fidjestøl beskriver dette som et brudd på kulturrådsloven som innebar en detaljinstruksjon av det uavhengige organet Norsk kulturråd.

Under møtet i Kulturrådet i etterkant av disse forhandlingene, skal Slettholm ha sagt at han tror finanskomiteen ikke kjente godt nok til loven om Kulturrådet. Dessuten hadde han snakket med leder i kulturkomiteen på Stortinget, Svein Harberg (H), om å ikke flagge saken høyt i stortingsdebatten. Kulturrådet var ikke tjent med å flagge armlengdes avstand-problemet, slik situasjonen var da, mente Slettholm.

«Jeg vil ikke gå ut kraftfullt og rope at Stortinget har brutt loven», sa han.

I tillegg til føringen om å gi midler til Oslo Kirkemusikkfestival, resulterte forhandlingene i at ensemblestøtten til kor skulle økes med 10 millioner kroner.

Da rådet etter dette skulle behandle et forslag fra fagutvalget om å kutte i støtten til Norges Ungdomskor, satt Slettholm ned foten. Han mente dette var et dumt signal med tanke på politikernes beslutning om ensemblestøtten.

Rådsmedlemmene Soon-Mi Chung og Iren Reppen skal ha reagert på at Kulturrådet skulle avvise kuttforslaget på grunn av signaleffekten til politikerne, men Slettholm fikk viljen sin, skriver Fidjestøl.

Alfred Fidjestøl ble spurt om han ønsker å kommentere det han har skrevet, men han viste til en sperrefrist på boka til 3. november.

– Må stå for forfatterens regning

Kulturrådsleder Yngve Slettholm mener strategien om å ligge lavt har vært helt riktig.

– Kulturrådets frihet er større enn før, men vi må bruke den med forstand for de politiske prosessene, sier Kulturrådets leder, Yngve Slettholm. Han har et avslappet forhold til karakteristikkene av ham og det nåværende rådet i boka om Kulturrådet.

– Karakteristikkene må stå for forfatterens egen regning, sier Slettholm.

– Umulig

Slettholm står inne for den strategien han har valgt for hvordan Kulturrådet skal forholde seg til føringene som har kommet fra politikerne.

– Det kan godt være at vi har vært for lydhøre for politikernes ønsker i forfatterens øyne, men jeg mener at en annen strategi hadde vært umulig i en politiske situasjon der det reises grunnleggende tvil om Kulturrådets legitimitet. Problemstillingene er ganske nye, og de har kommet til syne blant annet gjennom den gjennomgangen regjeringen satt i gang, sier Slettholm.

Han trekker selv fram situasjonen Fidjestøl beskriver der Slettholm rådet Kulturrådet til å opprettholde kuttet i litteraturordningene, på tross av at de i prinsippet kunne dekket inn med midlene som Stortinget hadde bevilget ekstra til scenekunst. I mediene ble daværende statssekretær Knut Olav Åmås, sitert på at Kulturrådet kunne valgt å prioritere annerledes.

– Vi kunne ikke sitte helt stille og sett på at de gjorde disse prioriteringene i Stortinget, mottatt bevilgningen, og så etterpå gått inn og prioritert stikk motsatt. Da hadde vi bedt om en kamp som Kulturrådet på lang sikt hadde tapt, sier Slettholm.

Forståelse

Slettholm mener Kulturrådet må vise en forståelse for at politikerne har behov for å kunne vise til visse satsinger.

– Skulle Kulturrådet gått inn og endret på disse satsingene, så hadde det vært som å be om å bli vingeklippet ved neste korsvei, sier han.

Om tilfellet der Stortinget faktisk handlet i strid med loven om Norsk kulturråd, sier Slettholm:

– Jeg var ikke i tvil om at dette var i strid med loven, og jeg forsøkte å si fra at det ikke var korrekt å bevilge penger til et spesifisert enkelttiltak gjennom Kulturrådet. Men det hadde vært langt verre hvis det ikke fulgte friske penger med på lasset.

Mer fra Dagsavisen