Et hus er ikke bare en bygning

Hos Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA) ser vi norsk arkitektur gjennom kameralinsene til fotografene i Teigens Fotoatelier i utstillingen «Brutalt?»

Fotografi kan gi arkitektur og bygninger nytt liv og oppmerksomhet. Vi ser ting og bygninger på en ny måte, og bygninger vi bare spaserer forbi i det daglige, blir spennende på et godt fotografi. Dessuten er det ofte slik at det er gjennom fotografiet man opplever arkitektur.

- Arbeidet med denne utstillingen har vært omfattende, og for meg gir hvert eneste bilde en mektig opplevelse - alt er bare så vanvittig bra, sier kurator, arkitekt og rådgiver ved DogA, Morten Ednes.

Proft

Da behovet etter hvert økte for fotografi av arkitektur, samtidig som tidsskrifter viet plass til bygg og omgivelser, ble det etterspørsel etter profesjonelle arkitekturfotografier. I dette klimaet etablerte Karl Teigen seg som den viktigste arkitekturfotografen. Han startet i 1936 Teigens Fotoatelier, og flere generasjoner fotografer var aktive i firmaet fram til det ble avviklet i 2004. Han ledet selv bedriften fram til 1960, da hans svigersønn Gotfred og barnebarn Truls tok over. I fotoutstillingen «Brutalt? Det 20. århundrets arkitektur dokumentert av Teigens Fotoatelier», er det først og fremst bilder tatt av Truls Teigen.

Landet rundt

Samlingen favner vel 125.000 bilder, og utstillingen består av rundt 100 fotografier fra denne. Mange av bildene i samlingen er blitt skadet, blant annet på grunn av dårlige lagringsforhold gjennom flere år. Ingen av bildene er retusjert eller fikset på og vises i den stand de er, og med de skader de bærer preg av.

- Utgangspunktet vårt var at alle bildene i utstillingen har en fotografisk kvalitet, og det er den vi har vurdert ut fra, sier Morten Ednes, som altså har vært med på å kuratere utstillingen.

Fotograf Teigen reiste landet rundt og tok bilder av bygninger tegnet av noen av de viktigste arkitektene i perioden etter krigen, som Sverre Fehn, Geir Grung, Arne Korsmo, Erling Viksjø og Jan Inge Hovig.

Arkitektur er levende, men Ednes mener arkitektoniske diskusjoner dreier seg om signalbygg og ikke i så stor grad går på hverdagsarkitekturen vi omgir oss med.

Modernisering

Bildene i utstillingen tar altså for seg norsk arkitektur etter andre verdenskrig.

- I utstillingen ser du hvordan byen har utviklet seg. Oslo er ikke som Paris der alt er tenkt ut på forhånd, men heller utviklet etter hvert. Norge var tidlig ute med modernismen, og på 60- og 70-tallet, da man virkelig kom i gang med moderniseringen av Oslo, var det mye diskusjon om sanering og modernisering og den typen debatt. Folk demonstrerte i gatene for å bevare det opprinnelige, sier Ednes.

Slik var det også da man skulle rive Empirekvartalet, som i utgangspunktet var fredet, og bygge det som nå er kjent som Regjeringskvartalet. I dag er det igjen debatt om gjenoppbyggingen av Høyblokka etter 22. juli. Historien gjentar seg altså. Saneringen av Enerhaugen i Oslo satte i gang en diskusjon om moderne bomaskiner kontra landsbyaktige og koselige trehus, som ble forbildet for de antimodernistiske strømningene på 1970-tallet.

- De små trehusene var i utgangspunktet sett på som litt slumaktige, men fikk etter hvert en ny status. Vålerenga, Rodeløkka og Kampen er bevart, mens trehusbebyggelsen på Enerhaugen ble sanert, sier Ednes.

- Hva er din favoritt i utstillingen?

- Jeg fikk en ny arkitekturfavoritt da jeg så Teigens fotografier fra Jan Inge Hovigs Idrettens Hus i Narvik, men det er så mye flott i utstillingen, avslutter Ednes.

espen.rusdal@dagsavisen.no