Et håndlagd vidunder

Aardman-studioet har vært en pålitelig leverandør av erkebritisk leiranimasjon i over femti år, godt kjent for sine koselige filmer om blant andre «Wallace & Gromit», «Sauen Shaun» og «Piratene!». De hadde sin største kassasuksess med «Flukten fra hønsegården» (2000), som fremdeles er den mest innbringende stop-motion-animasjonen i filmhistorien. Den ble samtidig starten på en lukrativ distribusjonsavtale med DreamWorks, som etter alle målestokker burde ha gjort Aardman Animation til leireversjonen av Pixar. Isteden gikk det meste galt.

Deres storproduksjon «Skilpadden og haren» ble skrinlagt etter to års arbeid på grunn av problemer med manuset, studiolageret deres brant ned til grunnen i 2005 takket være en svikt i det elektriske anlegget og året etter rev DreamWorks opp distribusjonsavtalen på grunn av «kreative konflikter» - mens deres neste prosjekt (huleboerkomedien «Croods») ble avlyst og senere forvandlet til en dataanimasjon.

Etter det har Aardman slitt litt med å leve opp til sin fordums storhet, selv om de hardtarbeidende alvene på studioet deres i Bristol har flittig fortsatt med å flytte håndlagede leirfigurer tolv ganger i sekundet. At de er fanebærere for en døende kunstart i digitale tider understrekes av at Aardman for et par uker siden annonserte at studioet er i ferd med å gå tom for leiren de bruker til å skape figurene sine, som nå har gått ut av produksjon. Men de hadde i alle fall nok leire til å produsere «Flukten fra hønsegården: Nuggets uten nåde» for Netflix, en forsinket (men veldig velkommen) fortsettelse av deres største suksess.