Kultur

– Et grenseoverskridende fenomen

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås sammenligner Panama papers med Wikileaks.

– På samme måte som med Wikileaks, er Panama papers et løft som ingen enkeltredaksjon kunne tatt alene, nettopp fordi det er et grenseoverskridende fenomen.

Det sier Knut Olav Åmås, direktør for Fritt Ord, og leder for Mediemangfoldsutvalget som fram mot 2017 jobber med finansieringsmodeller for norske medier.

Klokken 20 søndag publiserte Aftenposten og internasjonale medier som The Guardian, BBC, Le Monde og de nordiske allmennkringkasterne Danmarks Radio, Sveriges Television og finske YLE saker basert på 11,5 millioner dokumenter som avdekker skatteparadisenes rolle i den globale finansindustrien. Det omfattende materialet kommer fra en lekkasje fra advokatfirmaet Mossack Fonseca, som har spesialisert seg på å opprette og administrere selskaper i skatteparadiser.

Les også: – Dette må få etterspill

Ble anbefalt

Det var tyske Süddeutsche Zeitung som først fikk tilgang til dokumentene som inneholder opplysninger om 12 statsledere, over 100 politikere, 29 milliardærer og over 200 nordmenn. Avisen har delt informasjonen med stiftelsen The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) som har knyttet til seg mer enn 100 medieorganisasjoner fra hele verden. I ett år har 376 journalister arbeidet med avsløringene som har vakt stor internasjonal oppsikt.

Styret i Fritt Ord ga 200.000 kroner til ICIJ før jul, forteller Åmås.

– Vi hadde så vidt hørt om ICIJ i forbindelse med Swissleaks og Luxembourg leaks, og jeg visste at Aftenposten hadde kontakt med dem. Sent i fjor sommer hadde jeg et møte med dem etter anbefaling fra norske gravejournalister. Etter det kom en svært god søknad. Vi visste ikke hva dette var, men vi fikk en generell beskrivelse av måten de jobbet på, og at det handlet om skatteunndragelser og skatteparadiser. Det som telte for oss var det sterke de hadde fått til før, samt at norske gravejournalister anbefalte dem, sier Åmås.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

50 mill. på journalistikk

ICIJ-stiftelsen beskriver seg selv som en non-profit organisasjon, som er avhengig av donasjoner for å overleve.

Knut Olav Åmås spurte på sosiale medier søndag kveld om dette er fremtidens modell innen gravejournalistikk.

– Vi får en økende andel internasjonale søkere med en eller to norske partnere. Dette gjelder ikke bare innen undersøkende journalistikk, men også klimajournalistikk og mer tematisk journalistikk. Spesielt i en tid der ressursene er strammere enn noen gang er dette en fin måte å få til undersøkende journalistikk i praksis, sier han.

Fritt Ord bruker rundt 40 millioner kroner årlig på å finansiere journalistikk i bred forstand. I tillegg kommer finansieringen av sakprosabøker, dokumentarfilmer og dokumentarfoto.

– Ambisjonen er å satse skikkelig på journalistikk. Vi bruker nok mer penger på journalistikk enn noen gang og gleder oss stort over hva mottakerne får til, sier Åmås.

Les også: Skatteeksperter: Bare toppen av isfjellet

– Flere globale samarbeid i framtida

Vi vil se mer samarbeid mellom medier internasjonalt, mener medieforsker.

– Ja, det tror jeg absolutt. Behovet for effektivisering og innovasjon, pluss globalisering av og digitalisering er med på å oppheve nasjonale grenser for journalistikk, både i produksjonsleddet og bruksmønstre, sier Gunn Enli, medieforsker ved Universitetet i Oslo.

ICIJ, som drives av en stab på 12 personer, ledes av Gerard Ryle, en nyhetsjournalist som har jobbet både i Australia og Irland, blant annet for The Sydney Morning Herald og The Age.

Trange tider

Nyhetsmediene er en stadig lettere motstander for dem som vil skade det offentliges interesser, skriver ICIJ på sine nettsider. De viser til den pressede medieøkonomien som årsak til at de satser på gravejournalistikk. «Vi mister våre øyne og øre rundt i verden akkurat når vi trenger dem som mest», skriver de.

I fjor sommer startet Aftenposten arbeidet med ICIJ og Panama papers, ifølge uttalelser sjefredaktør Espen Egil Hansen har gitt til Dagens Næringsliv.

– Arbeidsformen er ny, og den er nødvendiggjort både av kompleksiteten av materialet og størrelsen, sa han søndag. Omtrent på samme tid annonserte de dessuten at de ble del av det globale Climate Publishers Network som er en satsing på klimajournalistikk.

– Ikke erstatte

ICIJ er ikke alene om å ha startet større globale gravejournalistiske prosjekt. I slutten av mars annonserte Der Spiegel at de har etablert samarbeidet European Investigative Collaboration med Der Falter (Østerrike), El Mundo (Spania), Le Soir (Belgia), Mediapart (Frankrike), L’Espresso (Italia), Newsweek Serbia (Serbia), Politiken (Danmark) og The Black Sea/RCIJ (Romania).

Enli advarer imidlertid mot å stole på at denne typen samarbeid skal «redde» den undersøkende journalistikken.

– Det vil være problematisk dersom internasjonalt samarbeid erstatter lokal og nasjonal journalistikk, fordi det vil gå ut over mangfoldet, og bidra til ensretting mot noen får store saker på bekostning av mindre, men likevel viktige saker, sier hun.

Mer fra Dagsavisen