Et dystopisk initiativ i KI-debatten

Utviklingen av kunstig intelligens har gått med en utrolig fart de siste årene, og allerede nå kan vi merke hvordan denne formen for intelligens skaper problemer i folks liv, både nasjonalt og globalt. Det er enklere å skape falske bilder og beskjeder som kan deles via sosiale medier og andre meldingstjenester, noe som kan ha vidtrekkende konsekvenser for både privatpersoner og større institusjoner. Digitalt skapte stemmer kan dessuten lure folk til å tro at de snakker med et familiemedlem i telefonen – noe som er et perfekt virkemiddel for telefonsvindlere. Men etter alt å dømme skal det ikke stoppe her.

Under utdelingen av Nobelprisene i desember 2024 advarte den ene pristageren i fysikk oss om at det kan komme kunstig intelligens som vil utrydde oss som mennesker. Det får det sikkert til å gå kaldt nedover ryggen på enkelte, mens andre igjen sitter som spørsmålstegn: Hvordan skal noe sånt være mulig? «Prosessen mot menneska» på Det Norske Teatret handler om hva kunstig intelligens i ytterste konsekvens kan gjøre mot oss, men etter endt forestilling sitter man igjen med enda flere spørsmål enn da man kom inn.

På teatrets Scene 2 har scenograf Unni Walstad skapt et eget, lite scenerom der forestillingen foregår. Det nyskapte sirkulære rommet er omsluttet av hvite vegger, og publikum sitter langs den ene halvdelen av sirkelen, mens skuespillerne er i den andre halvdelen. Bak skuespillerne projieres live-film av publikum, samt bilder av et digitalt univers, et symbiosem, som vi snart skal bli kjent med, skapt av KI-teknolog og utvikler Pål Mørk Hansen og KI-ingeniør Martin Pukstad.