Film

– Et bikkjeslagsmål om sannheten

Det kunne gått til hundene, men applausen var varm da Wes Anderson åpnet filmfestivalen i Berlin med animasjonsfilmen «Isle of Dogs» - «Hundeøya». En komedie mot fascistisk klangbunn.

Bilde 1 av 4

BERLIN (Dagsavisen): –

Å være en stemme i denne gruppen er som å få lov til å være med å synge refrenget på «We Are The World». Dette er noen av de sterkeste stemmene i moderne film, og jeg hadde sagt ja om jeg så bare fikk bjeffe, bedyrer Bill Murray, som har stemmen til Boss, den sammensatte lederskikkelsen i en flokk hunder som i nær japansk framtid forvises til en øy utenfor storbyen Megazaki.

Det er fjerde gang Wes Anderson viser film i Belinalen. Siste gang var med «Grand Budapest Hotel», men denne gangen returnerer han til såkalt «stop motion»-animasjon – dukkeanimasjon – som han også gjorde i Roald Dahl-filmatiseringen «Den fantastiske Mikkel Rev».

Les også: Grand opplevelse

Galskap 

Å animere med dukker og modeller er en gammel og velbrukt teknologi, og det er ingenting i filmen denne filmen som du kan kalle ren dataanimasjon, men det er en kombinasjon. Jeg elsker modeller, de har en sjarme og de er et veldig viktig element i filmhistorien. Jeg elsker å se hvordan de brukte modeller i Hitchcocks filmer, for eksempel, sier Anderson om det store kobbelet av modeller som danner utgangspunktet for en nokså voksen og helskrudd historie om hvordan hundepesten angriper alle i byen, og borgermesteren - som er modellert fra en rekke av verdens despoter - bestemmer seg for at de må fjernes gjennom «den endelige løsningen». Det blir opp til hans hundeelskende nevø og hundene selv å sette en stopper for galskapen.

Les også: Retter blikket mot framtida

Lang gjesteliste

Wes Anderson sparer ikke på noe, heller ikke når han inviterer gjester med. Det var den lengste rekken skuespillere og produsenter i den tyske storfestivalens historie som inntok stolene foran pressen for å svare på spørsmål om filmen. Blant dem Bill Murray, Oscar-nominerte Greta Gerwig. Jeff Goldblum, Bryan Cranston, Liev Schreiber og en rekke andre.

Seremonimester var Wes Anderson, men kom det spørsmål som handlet om alt annet enn filmen ble de elegant parkert ved at Bill Murray dro i gang en á capella-versjon av The Beach Boys «Barbara Ann» fra scenen som elegant parkerte utenomsnakk. Like morsomt ble det ikke å høre det rekordstore voksne panelet fortelle om hvorvidt de hadde hunder eller ikke, og i så fall hvilken. Det var som å sitte og lytte til et helt selskap av i hovedsak menn i femtiårsalderen fortelle om barna sine.

- Jeg tror det var dramatikeren Tom Stoppard som sa at når han begynner på et nytt stykke, skjer det ved at to forskjellige ideer krasjer inn i hverandre og først da har han noe å arbeide med. Jeg startet «Hundeøya» som en historie med en flokk hunder som er hensatt til seg selv på en søppeldynge. Så kom vi på at det kunne være vår kjærlighetshyllest til japansk film, spesielt Akira Kurosawa, men også animatøren Hayao Miyazaki. Dermed hadde vi utgangspunktet for denne fantasien om et Japan i nær framtid.

Les også: – Jeg syntes det var for tidlig

Fascisme

Filmen har tatt fire år å skru sammen, men det politiske bakteppet er både historisk kjent og aktuelt. Se for deg en film om fascismens framvekst på 1930-tallet kombinert med framveksten av totalitære regimer og sannheten i dag. Wes Anderson nevnte aldri noen navn fra podiet, men forteller at aktuelle hendelser spiste seg inn i filmen helt naturlig.

- Tidlig i prosessen så vi at vi måtte finne opp det politiske landskapet i Megsasaki. Vi hadde en borgermester, men siden vi holdt på med filmen så lenge så endret verden seg fram til nå, og vi lot en del av det som skjer rundt oss sive inn i filmen. Den har en handling som kunne skjedd hvor som helst og når som helst, sier Anderson.

Mer fra Dagsavisen