Statsminister Erna Solberg tar selvkritikk på sin uttalelse om vern mot krenkelser.

Erna Solberg: Krenkelse er et dårlig begrep

Statsminister Erna Solberg går tilbake på uttalelsen om vern mot krenkelser. Her svarer hun på kritikken fra Flemming Rose i Dagsavisen denne uka.

 

– Jeg tar til meg kritikk basert på en dårlig formulert setning. Dette var ikke signal om noen ny linje fra norske myndigheter, sier Erna Solberg til Dagsavisen.

Statsministeren har fått massiv kritikk, særlig fra redaktørhold, etter sine uttalelse om vern mot krenkelser.

Jyllandspostens redaktør Flemming Rose uttalte til Dagsavisen denne uka at Solbergs uttalelse var var «svært problematiske» og «kan brukes til å begrense ytringsfriheten».

Les hele intervjuet med Flemming Rose her

Det var i presentasjonen av regjeringens «politisk erklæring og strategi mot hatytringer» i november, at Solberg uttalte i en pressemelding:

«- I et demokrati er ytringsfriheten umistelig. I Norge står ytringsfriheten sterkt og det skal vi hegne om. Samtidig skal den enkeltes rett til ikke å utsettes for ytringer som oppleves krenkende og er sårende beskyttes».

Fritt Ord-leder Knut Olav Åmås har påpekt at han skrev under regjeringens erklæring, men aldri har gått god for denne formuleringen. «Hvordan skal retten til ikke å bli krenket, praktiseres? spurte Jonas Gahr Støre på Twitter tidligere i år.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Løsrevet

Statsministeren møtte Dagsavisen til intervju fredag for å kommentere kritikken fra Rose.

– Den uttalelsen oppfattes annerledes enn den var tenkt, når den ses løsrevet fra regjeringens øvrige arbeid mot hatefulle ytringer. Dette står ikke i den politiske erklæringen, men i pressemeldingen. Vi burde kanskje formulert dette på en annen måte. Der kan vi ta selvkritikk, sier Erna Solberg.

– Så mener du ikke at den enkelte skal beskyttes mot krenkelser?

– Det kommer an på hva som er krenkelse. Hva man blir krenket av er så subjektivt. Vi må tåle blasfemi, understreker Solberg.

– Opplever du det krenkende at din religion blir kritisert, at din ideologi blir kritisert – det er ikke noe staten skal beskytte. Men vi skal gripe inn om du er utsatt for personlige krenkelser fordi du ytrer deg, fordi du mener noe, på bakgrunn av personlige egenskaper, handikap eller kjønn.

– Vi har aldri foreslått å gjøre inngrep som skal sensurere noe. Flemming Rose sier at regjeringen med dette går tilbake til før Muhammed-karikaturene – nei, det er helt motsatt. Jeg har hele tiden gitt uttrykk for at vi skal tåle både karikaturtegninger og religionskritikk.

– Til Dagsavisen uttalte Flemming Rose «jeg skulle ønske statsministeren heller kunne si: Ingen har rett til ikke å bli krenket». Kan du si det?

– Det spørs hva du mener med krenket.

– Det var statsministeren som brakte inn ordet «krenkende»?

– Ja, det spørs hva det er, hva som sies. Du må ha lov å si fra om du opplever noe som krenkende. Det er også en del av din ytringsfrihet.

– Så hva gjør statsministeren og staten om noen kommer og sier «jeg er krenket»?

– Staten skal ikke gå inn og regulere det. Staten skal vurdere om du har gått over grensen til injurier og sjikane ifølge lovgivingen vi allerede har.

«Analfabetisme»

Jyllandspostens Flemming Rose kommenterte Solbergs uttalelse også på debattmøte i Norsk Redaktørforening i mars, da i enda sterkere ordelag. Her karakteriserte han uttalelsen som «helt vilt», «forrykt» og «sjokkerende», og at «Erna Solberg gir uttrykk for analfabetisme når det gjelder å forstå at ytringsfriheten er retten til å krenke».

– «Forrykt», «analfabetisme» - blir du krenket av at Flemming Rose sier dette?

– Jeg blir krenket av veldig lite. Som politiker har jeg blitt spyttet på på gaten. Vi er langt derfra i denne debatten, konstaterer Solberg med et smil.

Og etter flere runder med spørsmål om krenkelser og lovreguleringer i løpet av intervjuet, konstaterer statsministeren:

– Krenkelse er et dårlig begrep.

Bakgrunn: Karikaturstriden - Det begynte med en uskyldig barnebok

 

Balanse

Regjeringen jobber nå videre med strategiplanen mot hatefulle ytringer, og vil legge fram resultat av arbeidet over høsten, varsler Solberg.

– I arbeidet mot hatefulle ytringer må vi finne et balansepunktet i en vanskelig avveining, der vi vil ha mest mulig ytringsfrihet, mens trakassering av enkeltpersoner kan føre til mindre ytringsfrihet. Vi mister stemmer i det offentlige rom når særlig unge, nye debattanter opplever hets og personlig trakassering istedenfor saklige motforestillinger, sier Solberg.

Hun har tro på opplysningsarbeid:

– Vi må passe på at ikke kritikk av muslimer ender opp med Eurabia-varianten til Fjordman. Økt kunnskap og forståelse er svaret. Ikke lover, regler, forbud eller selvsensur. Vi må jobbe med opplysning, sier hun og konstaterer:

– Ofte er det de som høyest påberoper seg ytringsfrihet, som i neste øyeblikk vil nekte andre ytringsfrihet. De som sterkest har kommentert denne setningen på Facebook-siden min, er gjerne de samme som vil forby muslimer å mene både det ene og det andre.

Les også: Edward Snowden går til sak mot den norske staten